Nordens Aarbog - 01.06.1920, Blaðsíða 247
ARBEIDSTIDENS REGULERING: NORGE
400 bedrifter — dispensasjon til aa beholde den arbeidstid de hadde.
Alle disse andragender blev optat til behandling av myndigheterne
under ett. De fleste av dem inlop i slutten av 1916, og kunde alle
andragender saaledes ikke bli avgjort til arbeidstidsbestemmelsen
traadte ikraft 1. jan. 1917. Som folge herav blev den lovfestede arbeids-
tid ved kgl. resolusjon den 29. nov. 1916 utsat til 1. april 1917. I mel-
lemtiden blev saken behandlet.
Under lovens behandling i stortinget blev der fra arbeidsgivernes
side fört en iherdig motstand mot maksimalarbeidstiden, og denne mot-
stand kom ogsaa tilsyne gjennem de innsendte andragender. Fra
arbeiderne og deres organisasjons side blev der fört en likesaa kraftig
protest mot arbeidsgivernes argumenter, samtidig som de fordret at
maksimalarbeidstiden straks skulde gjores gjeldende.
Den 9. mars blev alle andragender ved kgl. resolusjon avgjordt,
idet regjeringen besluttet at den lovfestede arbeidstid (10 og 54 timer)
skulde gjores gjeldende fra 31. mars 1917. Efter denne avgjorelse fik
ingen bedrifter adgang til aa nedsette arbeidstiden efter hvert. Ned-
settelsen av arbeidstiden foranlediget ingen lonskonflikter, idet arbei-
derne som regel fik tilsvarende forhoielse i lon og bibeholdt saaledes
samme ukefortjeneste som for.
Hvor lang arbetidstiden var paa det tidspunkt loven traadte
ikraft, fremgaar av statistiken sid. 240,241.
Som foran nevnt var papir-, cellulose- og træmasseindustrien fritat
fra maksimalarbeidstiden. Denne bestemmelse var i lovens § 31 for-
met saaledes: »1 papir-, cellulose- og træmassefabrikker, hvor natar-
beide finner sted i henhold til § 24,1 2 kommer bestemmelsene i § 23“ ikke
til anvendelse.s Samtidig aapnet loven adgang til for disse bedrifter
aa forlenge produksjonstiden fra lordag aften kl. 6 til sondag morgen
kl. 6 for det tilfelle de innförte 3 skift p. dogn. Ellers paa 12 timers skift
var driften i gang efter lovens bestemmelse fra sondag aften kl. 10 til
lordag aften kl. 6.
Naar disse bedrifter blev fritat for maksimalarbeidstiden kom dette
av at arbeidsgiverne gjorde gjeldende, at bedrifterne ikke kunde inn-
fore 3 skift, som den lovfestede arbeidstid nodvendiggjorde, av 'hensyn
til den internasjonale konkurrance.
Efter den forberedende behandling og diskusjon i stortinget an-
gaaende denne untagelsesbestemmelse, gik man ut fra at saavel skift-
arbeiderne som dagarbeiderne ved disse bedrifter ikke kunde fordre ar-
beidstiden nedsat efter lovens bestemmelser. Imidlertid fik untagelses-
bestemmelsen, som foran citert, en saadan form at den kun rammet
natarbeideren (skiftarbeiderne).
Paa det tidspunkt da loven traadte ikraftarbeidetcai4,40oarbeidere
i papirindustrien. Av disse var omtrent halvdelen beskjeftiget kun paa
1 Lovehs bestemraelser ang. nataibeide.
2 Lovens bestemmelser om maksimalarbeidstiden.
37