Nordens Aarbog - 01.06.1920, Blaðsíða 182
KRISTIAN NISSEN
lagt iveien for Finlands deltagelse i de nordiske landes kul-
turelle og okonomiske samarbeide, blir ryddet bort. Jeg vet, at
denne opfatning og dette onske ikke deles av alle, at der er dem
som mener, at den omstændighet, at storstedelen av Finlands
befolkning ikke er skandinaver hverken av æt eller sprog, gjor
dem uberettiget til at regnes med som et »nordisk» folk, side-
stillet med og gruppert sammen med de nordiske folk av skandi-
navisk race.
Og jeg er opmerksom paa disse forhold, som jeg ikke er
fremmed for. Raceforskjellen tillægger jeg dog meget liten vægt.
Trods visse eiendommelige forskjelligheter synes finlænderne
— jeg tænker selvfolgelig ogsaa her paa finlænderne av finsk
og ikke paa dem av svensk race —• at staa skandinaverne nær i
væsentlige henseender, hvad der tor hænge sammen med sterke
ætteforbindelser i meget gammel tid.
Av langt storre betydning er da sprogforskjellen. Og denne
er jo saa stor, at den volder en betydelig praktisk vanske-
lighet for samkvem og samarbeide. Finsken er jo ikke et indo-
germansk sprog og med sin omfattende grammatik og specielt
sin rike formlære er det ikke let for skandinaver at tilegne sig.
Sprogvanskeligheten bor derfor ikke undervurderes. Men
den blir det nærmest finnernes egen sak at overvinde. For fin-
nerne venter ikke og kan ikke vente, at de ovrige nordiske folk
i nogen storre utstrækning skal lære deres sprog. I saa hen-
seende vil det ogsaa i fremtiden maatte bli som hittil, at skan-
dinaver og 'finner motes paa svensk sproggrund. Og man tor
haabe og tro, at ogsaa finnerne i Finland har fuld forstaaelse av,
at det svenske sprog er Finlands dor og vindu mot Skandina-
vien og at det er broen, som forbinder landene. Dette være
sagt med al mulig anerkjendelse av den fennomanske bevægelses
bestræbelser for at gjore finsken til Finlands ledende rikssprog
og for at utvikle de særegne finske kulturelementer. Netop ved
at utvikle det særegne er det jo, at man kan yde de bedste bi-
drag til det almene. Her er der ikke tale om et enten — eller,
men om et baade — og, til utvikling og berikelse.
Men det som gjor, at Finland og ftnnerne horer med i Nor-
den og i det nordiske samarbeide tiltrods for forskjellen i æt og
sprog, er landets historie og folkets kulturelle stilling. A1 egen-
art tiltrods knytter historie og kultur finnerne sammen med skan-