Nordens Aarbog - 01.06.1920, Blaðsíða 102
KRISTIAN ELSTER
ner, »Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis», en fortælling fra
sagatiden, velsignet naturlig, men for moderne bred i alle sam-
taler, og »Fortællinger om kong Artur og ridderne av det runde
bord», en kyndig gjenfortælling av den gamle sagnkreds, litt
uryddig og tung, men med enkelte fortrinlig fortalte avsnit.
Dertil kommer hendes formelt litt usikre, men dypt personlige
ungdomsdigte.
Men av större interesse er det at fölge hendes beretninger
om kvindeskjæbner og den utvikling hun her viser av det livs-
syn som kjæmpet sig frem i »Vaaren». Man kan si om disse
fortællinger at de gir ikke nye sider av hendes talent. Nei vel,
om hun aldrig skulde vise nogen »ny side», — det er altsaa
dette hun har at berette om, og her naar hun det mærkelige.
Det er altid nyt, som livet er nyt hvergang det aabenbarer sig
tydelig i menneskeskjæbner.
To bind fortællinger fortsætter fru Undsets forfatterskap siden
den store roman »Vaaren», — »Splinten av troldspeilet» (1917) og
»De kloge jomfruer* (1918).
»Splinten av troldspeilet» indeholder to fortællinger, men
danner et hele. Boken er i höi grad karakteristisk for dens for-
fatterinde. Det er en utpræget virkelighetsskildring, et næsten
fotografisk nöiagtig billede av livet som det leves til hverdags.
Den har tydelig tendens, det er en »moralsk fortælling». Under
dens humörlöse bitterhet gaar en ström av varme som altfor
litet faar bryte igjennem, men som altid merkes, og som faar
magt og omfang i de avgjörende scener. Boken bæres av et
livssyn, dannet av streng, nöktern iagttagelse, en litt hverdags-
graa livsfölelse og en varm undren over mysteriet, mor og barn.
Bokens to fortællinger er stillet nær op til hverandre og
tjener begge till belysning av det samme spörsmaal. De staar
der litt for meget som anskuelsesundervisning, litt for meget som
de moralsk-belærende barnefortællinger om det snilde og det
slemme barn. Tonen er stundom for pædagogisk, pekefingeren
for tydelig. Men boken virker sterkt, man staar ansigt til an-
sigt med en betydelig personlighet som vet hvad hun vil og sier
hvad hun mener, og som har evne og mod til at sætte en ny
indsats paa det kort hun har i haanden.
Det er kvindens liv i egteskapet, boken belyser, og fru
Undset ser spörsmaalet uten hensyn til hvad det er moderne
96