Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1873, Qupperneq 25

Skírnir - 01.01.1873, Qupperneq 25
ALMENN TÍÐINDI. 25 an; fyrir J>ví laust far upp ófriönum. pessar kirkjuhreifing- ar eru a8 vísu ekki orSnar umfangsmiklar enn, en 1(mjór er opt mikils vísir”, og munum vjer því geta þeirra hjer í fám orSuin me6al annara almennra tíSinda. Flokkur sá, er risiS hefur upp á móti hinni nýju trúargrein páfa, kallar sig ((fornkaþólskan”. Vilja þeir með því nafni gefa i skyn, a8 þeir hafni trúarnýmæl- um þeim, er páfar hafa búií til á síBari öldum á „ólöglegan hátt”, en haldi sjer vi8 liina fornu trú kirkjunnar. Hva8 skilja ætti undir or8i8 1(forntrú”, mun Jieim ekki hafa veriö fullljóst í fyrstu. A fundi, sem þeir hjeldu í Miinchen snmarið 1871, kom þeim saman um, a8 láta úrskurbi og ályktanir kirkjufundarins í Trient (1545—1563) vera hyrningarstein undir trúarskipun sinni. í sumar er var áttu þeir annan fund í Köln. }>ar var8 niöurstaS- an sú, a8 ekki mundi ráS a8 treysta ályktunum annara af hinum almennu kirkjufundum en 7 hinna fyrstu. J>a8 er enganveginn áform (1forntrúarmanna” a8 segja skili8 vi8 hina kajólsku kirkju, og því sí8ur kemur þeim til hugar, a8 gangast undir kenningar prótestanta. þeir þykjast einmitt vera sannkaþólskir, og áform þeirra er einungis a8 sópa burt úr páfakirkjunni bneyxlanlegustu hjegiljum og óþverra, er safnazt hefur þar fyrir á sí8ari öldum, eink- um af völdum páfa og Kristsmunka. þótt ekki hugsi þeir til a3 öllum kristum trúarsamkundum verSi steypt saman í eina heild, vilja þeir samt, a8 þær bindist sáttmáli fri8ar og einingar, en sjeu ekki alltaf a8 bannsyngja hvor a8ra, eins og hinga8 til hefur átt sjer sta8. Fyrir því bu8u þeir me8 sjer á fundinn í Röln kennimönnum úr ö8rum kirkjufjelögum, og sóttu hanu því klerkar úr Vesturheimi, frá Englandi, Rússlandi og víSar a8. Eins og áSur er sagt, var þa8 á þýzkalandi, a8 hinn fornkaþólski flokkur hófst fyrst; en nú eru kenningar hans farnar a8 dreifast su&ur um Ítalíu. Segir prestur nokkur úr Vesturheimi, er ferS- a8ist um Noi8ur-Italíu í sumar er var, a8 flestir málsmetandi menn, er hann átti tal vi8, hafi tali8 sjálfsagt, a8 ekki li8i á löngu, ábur þar yrSi stórkostleg trúarbylting; allur hinn menntabi lýbur væri gramur út af stirfni og þrjózku páfa og hirbar hans. í sjálfri Róm er jafnvel komiS á fót ((fornkaþólskt” fjelag; er for- seti þess hinn frakkneski klerkur Hyacinthe. Hann hefur nú
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.