Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1873, Qupperneq 50

Skírnir - 01.01.1873, Qupperneq 50
50 ENGLAND. nýi jarl er Dufferin lávarSur. Hann halda menn verSi þokka- sæll meSa! Kanadabúa, því aS hann hefur á sjer almanna lof fyrir rnannúS og ljúfmennsku. þá er tilrætt verSur ura bráSan þroska rikja eSa þjóSa, eru Bandaríkin í Vesturheimi jafnan nefnd fremst i röS. En nú lítur næstum því út fyrir, aS annaS land muni hráSum skjóta þeim aptur fyrir sig í þeirri grein. þaS er Astralía (meginlandiS). Yfir því landi eiga Englendingar eignarráS, svo sem flestum mun kunnugt. Eru ekki nema hjerumbil 80 ár síSan þeir námu þar land og tóku aS flytja þangaS dæmda stórglæpamenn; má af því marka, aS þá hafi ekki þótt mikiS til þess koma. En fyrir ná- lægt 20 árum síSan fannst þar gull, og þá streymdi þangaS múg- ur og margmenni úr öllum áttum. Um sama leyti (og nokkru áSur) var fariS aS gjöra gangskör aS því aS kanna landiS (áSur voru aS eins kunnar strendurnar hjer og hvar) og komust menn brátt aS raun um, aS þaS hefSi fleira sjer til ágætis en gulliS tómt. J>aS er frjóvsamt mjög og einkanlega er gjört orS á, aS þar sje af- bragSs haglendi handa húfjenaSi. Vegna þessara landskosta hafa byggSir aukizt svo í Astralíu síSustu árin undanfarin, aS fá- dæmum gegnir. Fyrir ekki allmörgum árum síSan voru nýlendur Englendinga þar aS eins þrjár, nú er þær orSnar sex, og ná saman allt i kring og ganga langt upp í land. En uppgang landsbúa má marka af því, aS í sumar er leiS luku þeir viS frjettaþráS um þvera eyna frá norSri til suSurs, eSa nálægt 400 mílur vegar, og í vor ætla þeir aS byrja á járnbraut um sömu leiS. Kyrrahafsbraut Bandamanna í Vesturheimi þykir eitthvert mesta stórvirki, er sögur fara af; en ekki verSur þessi braut stórum minni, og er þó frumsmíS Astralíubúa í þeirri grein. Af nautpeningi og sauS- peningi eiga þeir ódæmin öll. AS því skapi er arSurinn af jarS- rækt í Ástralíu. En jafnframt góSu tíSindunum úr þessum allra-nýjasta heimi hafa og heyrzt þaSan aSrar frjettir heldur Ijótar. þaS eru sög- ur um mannarán og þrælasölu. Mundi fæstum hafa þótt nærri því komandi, aS slik ósvinna mundi nokkurn tíma henda Eng- lendinga, sjálfa forkólfana fyrir áfnámi mansals um heim allan,
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.