Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Qupperneq 114

Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Qupperneq 114
110 e har overtaket her også: jeg har talt 49 e mot 21 i. Det ser ut til at e biir foretrukket i utlyd (32 av 49 e står i utlyd, mot 10 av 21 i); i står mest etter palatal konsonant g \ k\ ng (dog 1 b piké). Ofte er det vakling ved samme ord, og en del av i-ene kan skyldes Rugman. Etter de fremre vokaler iiudy ij ei ey au skulle stå i; men her er det mange flere avvik, og de samler seg etter ett prinsipp: etter lang sta- velse står ofte e i steden for i, etter kort aldri; altså alltid firir ijvir fijri vilit lidi kijni, mens det kan veksle etter lang stavelse: skurir og scurer, hilmir og hilmer, kunni, kunne og cunne osv. Også her er det tendens til e i absolutt utlyd, foran n og s står oftest i. Det dialekt- grunnlag som vekslingen av e og i i endestavelser hviler på, er ikke Rugmans, snarest en østnorsk med svekkelse av vokalen i endesta- velsen etter lang rotstavelse. For vekselen u/o er det vanskelig å finne noe prinsipp, 9 a brijnio, 21 a higgost, 14 b sprungo mot 17 a vapnum, 24 a pottu o. 1. viser ikke vokalharmonisk veksel. Det er tegn til at u biir foretrukket i endelsen -um uansett foregående vokal; -um biir ofte forkortet -u. Ellers står oftest o, dvs. i absolutt utlyd, foran r, og i avledningsendelsen -ong: 24 a lofdongz, 24 b konong, budlongur (men 9 b budlungur og 17 a budlungz etter vokalharmonien). § 14. Når det står slik til med vokalharmonien, skulle vi vente å finne andre tegn til reduksjon av endevokaler også. Det kunne ytre seg som en virkelig reduksjon av a til e og som usikkerhet i bruken av de tradisjonelle fleksjonsendelser overhodet. Spørsmålet biir ofte tekstkritisk; men det er i det hele ikke meget å finne. 20 a retter Jon Helgason grastode grijda til gråstoba griba, her er da reduksjon av a til e etter lang stavelse. 16 a spurde ec for spurda kan være det samme, men det kan også være Rugmans islandisme, for vi har spurda ec 10 a, 16 b, 24 a og 25 a. 37 a ænskar piodir og 37 b Walscar pioder bør om mulig bedømmes likt, begge steder krever konteksten en genitiv. Vi har valget mellom gpl og gs; Rugman valte i U gpl i 37 a ænskra pioda, FJ vil ha gs i 37 b valskrar pjobar, i 37 a beholdt han U’s tekst. Forelegget har vel hatt gs begge steder, og da lar »feilene« seg forklare i et norsk håndskrift: r i gsf -rar av adj. falt undertiden bort alt i de eldste norske håndskrifter (jfr. Seip, Sprh. s. 114 og 178), og pioder kan stå for pjobar med vokalsvekkelse etter lang stavelse. Men teksten 37 b er usikker; har JFI rett i sin restitusjon s. 93, faller ovenstående bort. 38 a dunde dor må enten rettes til dunbu dgrr eller til dunbe darr; både FJ og Jon Helgason holder på det første alternativ, og da kan også dette tilfelle betraktes som vokalreduksjon. Det er ikke mange tegn på østlandsk reduksjon, men vi skal huske at teksten er et skaldekvad hvor språket må være tradisjonsbundet, ellers ville det gå ut over tydeligheten. I drottkvætt kan vi ikke unnvære kasus. § 15. Språkhistorisk sidestillet med vokalreduksjonen er nyutviklet vokal. Vi kan se bort fra -ur for -r, som er Rugmans, se s. 100. Andre
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Bibliotheca Arnamagnæana

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Bibliotheca Arnamagnæana
https://timarit.is/publication/1655

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.