Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Qupperneq 145

141
Sigurdsagnet, sagnene om Frode og Rolf Krake, Hagbard, hjadningene
o. fl., er jo en nødvendig bestanddel av kjenningspråket. En nordmann
av så god ætt som han må ha kunnet den norske kongerekken; Håtta-
lykill går her ikke etter ætten, men etter regjerende konger; etter Ha-
rald gråfeld følger ikke Håkon jarl, men de danske konger Svein og
Knut før Olav Tryggvessønn og Olav den hellige — i virkeligheten
hadde den danske og norske kongeætt makten skiftevis når jarlene
ikke regnes med. Det ser ikke ut til at det er ren islandsk tradisjon
som ligger bak ordningen her. På reisene vestover må Kale ha hørt
de nye sangene som sørfra hadde bredt seg også til det anglo-norman-
niske England; »latin og velsk«, de to tungemål som går videst ifølge
Kongespeilet, har alt Kale sørget for å få lært seg.
Hvis Ragnvald Kale og Hallr sammen er mestere for Hdttalykill
kan vi vente å finne en tråd av islandsk tradisjon fra Hallr og en
norsk-vesteuropeisk fra Ragnvald. Hallr har iallfall kunnet korrigere
nordmannen Kales sprog til det tradisjonelle islandske skaldesprog.
Alle de gamle skalde-hætter er han og Ragnvald vel like gode i, men
de mer virtuose strofene med variert kjenningteknikk skulle jeg være
tilbøylig til å gi islendingen. Også nordmannen Ragnvald må ha kjent
en del eldre skaldekvad, men det skal noe til at ordforrådet har vært
så skaldisk litterært hos ham som hos Hallr. Ragnvalds lausavisur er
relativt enkle. Ett eneste sted har jeg kunnet finne en iøynefailende
minnelse fra Ragnvalds lausavisur i Hdttalykill. Det er lv. 3 hardgedi-
udum varda og Hl 32 a hardgediadastan varda, det viser iallfall at Hatta-
lykill-skalden har kunnet Ragnvalds lausavise; da det ikke kan være
lang tid imellom de to versene, er det rimelig å heller ikke plasere dem
langt fra hverandre geografisk.
Kale kom fra Norge og var nordmann, men bodde i Orknøy. I hans
sprog kan det være både »norvagismer« og »orknøyismer«. Ved tekst-
kritikken er det to ganger henvist til at diktet er blitt til hos Ragnvald
i Orknøy: 27 b ds hialme om hialmvQlr ellers tapt i norrønt, men bevart
i engelsk, og serksalma om bølgenes stygge sanger, med særlig tanke
på jorsalfareren Ragnvald. Finnur Jonsson (Litt. hist. II38) nevner kirke-
lige nylaginger som også må ha hørt til i Ragnvalds naturlige ordforråd:
kerti, kyndill, messa, salmr (flere ganger). En orknøyisme til er kanskje
bruken 39 b av oslætt ‘dyktig’, den eneste parallell jeg har kunnet finne
er Målsh.kv. 2 kveda slætt hvor ordet står i rim med ætt likesom i Hl.,
betydningen har jeg der foreslått skal være ‘sløvt’ ‘uten brodd’1); men
det er også mulig at det betyr ‘klosset’, jfr. Maeshowe XIX slit ‘knapt,
vanskelig’. Reminiscenser fra Hdttalykill i Jomsvikingadrapa er Hl
20 b: bendr sparn almr til unda . . boga stgrrom, 32 b: almr sparn hart
til hjalma . . brodde og Jdr. 27: almr sparn af sér odda; Krdkumal 5
snart fram i styr hjarta fra Hl 9 b bjart, snart i styr hjarta. Dette er
!) Edda 1937, s. 11.