Nordens Aarbog - 01.06.1920, Qupperneq 245

\
ARBEIDSTIDENS REGULERING: NORGE
over 18 aar. Derimot inneholdt begge love bestemmelse om begrenset
arbeidstid for barn og unge mennesker under 18 aar. Efter lov av 1892
kunde barn under 14 aar ikke anvendes til arbeide som gik inn under
loven, dog kunde barn mellen 12 og 14 aar med tilsynets tillatelse
anvendes inntil 6 timer daglig til lettere arbeide, som ikke skadet deres
sundhet eller hemmet deres legemlige utvikling. For unge mennesker
mellem 14 og 18 aar kunde arbeidstiden ikke være over 10 timer daglig.
Videre inneholdt loven bestemmelse om hviletider for personer under
18 aar. Naar arbeidet varte 4 T/2 skulde de ha r/2 time hvil og varte
arbeidet over 8 timer 1 time hvil. Natarbeide for mennesker under
18 aar var ikke tillatt, idet disse ikke kunde anvendes til arbeide for
kl. 6 morgen og ikke efter kl. 8 aften. Skolebarn kunde ikke anvendes
til arbeide i undervisningstiden eller i lopet av den time, der gik forut
for undervisningen. Samtidig aapnet loven adgang til for skolestyret
aa innskrenke arbeidstiden for skolebarn yderligere enn i loven fast-
sat forsaavidt dette var nodvendig av hensyn til barnets undervisning.
Fra forbud om natarbeide for unge mennesker samt bestemmelsen
om hviletid for barn aapnet loven adgang til dispensasjon. Likeledes
var det adgang til dispensasjon til forlenget arbeidstid for bedrifter
for hvilke det var særegent til enkelte tider av aaret aa benytte lengere
arbeidstid enn sedvanlig. For sundhetsskadelige bedrifter aapnet
loven samtidig adgang til aa treffe skjærpende bestemmelser; bl. a. for-
bud mot aa anvende barn og unge mennesker i den utstrekning loven
ellers aapnet adgang til. Efter skjærpende bestemmelser var det like-
ledes adgang til aa begrense arbeidstiden for voksen arbeider.
I henhold til disse lovbestemmelser blev det i 1906 og 07 for en
rekke bedrifters vedk., der gik med ukekontinuerlig drift, hvor arbeids-
tiden var 84 timer p. uke, paabudt 8 timers skift. Arbeiderne i de ke-
miske avdelinger i cellulosefabrikkerne, samt ved enkelte andre uke-
kontinuerlige virksomheder fik derigjennem sin arbeidstid forkortet
til gjennemsnitlig 56 timer p. uke.
Ved lovens revisjon i 1909 blev arbeidstiden for barn under 14 aar
forkortet fra 6 til 5 timer daglig samtidig som det kom inn en ny be-
stemmelse om at den samlede skole- og arbeidstid ikke maatte overstige
7 timer daglig. For unge mennesker mellem 14 og 16 aar blev arbeids-
tiden uforandret 10 timer daglig. Denne tid kunne med dispensasjon
forlenges til io1/^ timer i ukens 5 forste dage, dog saaledes at den ukent-
lige arbeidstid ikke blev over 58 timer.
Hvad hviletiden angik blev ved denne revisjon foretat en vesentlig
forandring, idet bestemmelsen om 1 times fri til middagshvil naar ar-
beidet varte over 8 timer blev gjordt gjeldende for alle arbeidere. Loven
aapnet dog samtidig dispensasjon herfra. Denne lovbestemmelse om
1 times hvil vilde gjordt det meget vanskelig for ikke aa si praktisk
umulig aa anvende 12 timers skift, forutsat at bestemmelsen var blit
gjeldende i den form den hadde faat i loven. Den industri i landet, der
hadde flest arbeidere paa 12 timers skift (70 timers arbeidsuke), da
235