Nordens Aarbog - 01.06.1920, Síða 248

LEONARD LARSEN
dagarbeide med 60 timers ukentlig arbeidstid og den annen halvdel paa
skift med 70 timers gjennemsnitlig arbeidstid, untagen 500 mand i de
kemiske avdelinger i cellulosefabrikkerne, der arbeidet 8 timers skift
med 56 timers arbeidstid p. uke, som forovrig foran er nevnt.
Straks loven var traadt ikraft fordret arbeidernes organisasjon,
at arbeidstiden for dagarbeideren skulde reduseres fra 60 til 54 timer p.
uke. Arbeidsgiverne nektet imidlertid aa efterkomme dette krav med
den begrundelse, at samtlige arbeidere i papirindustrien var unntat fra
maksimalarbeidstiden. Vedk. arbeiderorganisasjon innbragte derefter
sporsmaalet for myndigheterne, som fortolket unntagelsesbestemmelsen
saaledes, at det kun var natarbeiderne der var unntat fra maksimal-
arbeidstiden. Denne fortolkning av loven gjorde untagelsesbestemmel-
sen saa temmelig verdilos. Det var naturlig, at det for bedrifterne i
enhver henseende vilde bli vanskelig aa opretholde 70 timers arbeids-
tid for skiftarbeiderne, naar dagarbeiderne, som for hadde 60 timer,
fik reduksjon til 54 timer. Arbeidsgiverne insaa da ogsaa straks det
uholdbare i aa fortsette med 12 timers skift, og under tarifforhand-
lingen 1917 blev overenskomst oprettet om overgang til 8 timers skift,
idet produktionstiden blev forlenget til 6 sondag morgen som loven
aapnet adgang til. Disse arbeidere fik dervid sin arbeidstid nedsat fra
70 til 51 timer p. uke.
I begyndelsen av 1918 efterat rasjonering paa fodevarer var sat
ikraft, blev ernæringsforholde i landet meget vanskelige. Med begrun-
delsé i denne ernæringsvanskelighet fremsatte Arbeidernes fagl. Lands-
organisasjon i april krav om en midlertidig lov om 8 timers arbeidsdag
for industrielle bedrifter. Dette foranlediget at regjeringen fremsatte
forslag til lov, hvorefter kongen paa andragende kunne nedsette ar-
beidstiden til ikke over 8z/2 time daglig og ikke over 48 timer ukentlig
forutsat de stedlige ernæringsforhold gjorde en saaden forkortelse
nodvendig. Denne lov blev vedtat den 14. augusti 1918.
I henhold til denne lov innkom andragende om forkortelse av ar-
beidstid fra arbeiderne ved ialt 1,564 bedrifter. Samtlige andragender
blev optat til behandling av myndigheterne. I forbindelse hermed blev
innhentet oplysninger om ernæringsforholdene fra helseraadene,
provianteringsraadene og de stedlige fabriktilsyn. Av de svar som
herpaa innkom fremgikk, at der over det hele land var foregaat en
omlegning av kostholdet, efterat rasjonering av en rekke fodevarer
var innfört. Omlegningen var i storst grad foregaat i de storre byer
og industricentrer, mens forholdene i utpregede jordbruksdistrikter
var mere uforandret. Av helseraadenes uttalelser fremgikk det videre,
at denne omlegning av kosten i forbindelse med vanskeligheter, som
var tilstede for aa skaffe nye næringsmidler, gjennemgaaende hadde
fort til avmagring. Om denne avmagring hadde hat skadelig innfly-
delse var det delte meninger. Det fremgikk dog, at de fleste helseraad
var av den anskuelse, at arbeidernes arbeidsevne og motstandskraft
mot skadelig innflydelse ikke i nogen syndelig grad var nedsat, untagen
238