Úrval - 01.07.1962, Qupperneq 108

Úrval - 01.07.1962, Qupperneq 108
11G þykir ekki borga sig að vera ríkur, auðvaldið er um það bii horfið algerlega úr heiminum, allur félagsskapur verkamanna er orðinn óþarfur og glæpir ná- lega dæmalausir í allri veröld- inni. Fái verkamenn ekki svo mikið kaup, sem þeim líkar, þá fara þeir út á landið og búa. Þar af leiðir, að daglaunaverkamenn verða aldrei of inargir nú á dög- um. Það, sem áður á tímum var kallaður skríll, er nú enginn til, allir hafa nóg að vinna og nóg að borða, og eru þvi eins ánægð- ir og mönnum er svona yfirhöf- uð mögulegt að vera. Þeir, sem ekki nenna að vinna sér brauð, en eru til þess færir, eru settir i námana og kennt þar að nenna að vinna fyrir sér, þar til þeir kjósa sér heldur einhverja frjálsa stöðu, sem gefur þeim daglegt brauð fyrir vinnu þeirra. Öll börn er skylt að láta ganga á skóla frá 10 til 1G ára aldri, en úr þvi er þeim i sjálfsvald sett, hvað þau vilja taka fyrir, að halda áfram skólanámi, eða annað. ÖII skólakennsla er kostuð að öllu leyti af hinu op- inbera, fyrir yngri og eldri. Þó hefur enginn einstakur kost á fríkennslu i opinberum skólum Iengur en sem svarar 10 ára tíma, þeir, sem vilja halda námi sínu ÚRVAL áfram lengur, verða að kosta það sjálfir. Nú eru aðeins fimm dagar í hverri viku, og þar af fjórir virkir, en sá fimmti hvíldardag- ur fyrir menn og skepnur. Þó er hver maður frjáls að því, að vinna dagleg störf á hvildar- dögum sein aðra daga, ef hann vill. Átta klukkutíma vinna á dag er löghelgur vinnutími, þó er hver maður sjálfráður um að vinna lengur, ef lionuin sýnist, en enginn hefur rétt til að skipa öðrum að vinna lengur. Vísindamenn, listamenn og skáld eru heimsins inestu uppá- haldsmenn, þeir eru launaðir af hinu opinbera til dauðadags, eftir að þeir hafa getið sér frægð og traust sem slíkir, og er þá starf þeirra ríkisins eign eftir þeirra dag. Reynist þeir lítt nýt- ir, eru þeir sviptir Jaununum að einhverju eða öllu leyti, öll neyð er nú horfin úr heiminum, jörðin er öll að vei'ða að einni Paradís, einum skrúð- grænum aldingarði, sem seður allar lifandi skepnur með sinni blessun. Framleiðslan er nú svo iniklu meiri en áður, að alls- staðar eru forðabúrin full. -Þó erfiða menn minna fyrir henni nú en áður, hver einstakur, en nálega þriðjungi fleiri menn til- fölulega en áður. Verkvélar eru miklu fullkomnari en áður, tíu
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.