Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1873, Qupperneq 14

Skírnir - 01.01.1873, Qupperneq 14
14 ALMENN TÍÐINDI. í fyrstu hafa litiS svo á, a8 það væri aS vinna kristnum þjóBum álfu vorrar þægt verk, aS ((frelsa þær frá Tyrkjans grjelum”. En hin ríkin vissu, hvaS Eússar ætluöu sjer í ómakslaun , og þaS þótti þeim ískyggilegt. Til aS hepta siíkar tiltektir varþaS, aS ((stór- veldin vestur frá” fóru í KrímstríSiS (1854), og þröngvuSu Rúss- nm til aS hætta allri ásælni viS Tyrki, og leggja niSur flota sinn og hervarnir allar viS Svartahaf. þenna fjötur sættu Rússar færis aS slíta af sjer, þegar oddviti austurfararinnar (Frakkland) iá í dauSateygjnm og gat því engu viS ráSiS (1870). En ((vestur- ríkin” höfSu lagt á úlfinn annan fjötur enn. þau höfSu búiS til nýtt ríki á milli Rússa og Tyrkja, til aS stíja þeim í sundur; þessi hinn illi þröskuldur er Rumenia: skyldi þaS land standa í skjóli vesturríkjanna og hættu ahrir hvorir, Rússar eSa Tyrkir, sjer inn fyrir hin helgu vebönd, inn í gri8alandi8, máttu þeir eiga von á sendingu a8 vestan. Sí8an Prússar komust i öndvegi í staS Frakka, eru þeir nú sjálfkjörnir gri8aver8ir þar austur frá (ásamt Austurrikismönnum), enda hefur Bismarck tekizt a8 koma þar vi8 kænsku sinni og koma Rumenum inn í flækju sína (sbr. járnbrautaþrasiS, sem geti8 er um í f. á. Skírni). þannig er aust- ræna máli8 or8i8 ein ásteytingarhellan milli Rússa og þjóSverja. Eptir keisarafundinn í fyrra sumar skipti Bismarck um sendiboSa vi8 liir8ina i MiklagarSi og sendi þangaS mann þann, er Keudell heitir. Keudell er talinn efnilegur stjórnarma8ur og var mjög handgenginn Bismarck; hrá flestum því mjög vi8 þessa breytingu, og töldu sjálfsagt, a8 eitthva8 miki8 hyggi undir; Bismarck ætlaSi nú a8 hleypa upp su8u á grautnum austræna, og mundi þá eitt- hva8 gjörast, er sögulegt yr8i. En ekki hefir sú spá rætzt enn sem komi8 er. Rússar reyna á allar lundir a8 losa Tyrkjasoldán undan afskiptum vesturríkjanna og J>jó8verja, og þau rá8 Rússa er soldáni Ijúft a8 þýSast; hann þykist, sem von er, jafnborinn og a3rir til a8 liafa sjálfur rá3in á heimili sínu. Hins vegar mun honum vir8ast miSlungi trútt aS treysta vinalátum Rússa. Austurríkismenn eru líka mjög riSnir vi8 austræna máliS, og einna mestur voSi búinn, ef Rússum tækist a8 koma fram vilja sínum su8ur vi8 Stólpasund. í löndum Austurríliiskeisara er líka fullt af Slöfum eins og allir vita, og er enginn efi á, a8 þeir mundu
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.