Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.05.2009, Qupperneq 64

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.05.2009, Qupperneq 64
ARNFRÍÐUR GUÐMUNDSDÓTTIR OG HJALTI HUGASON dulið og ísmeygilegt ranglæti sem viðgengst á með-al okkar og þarf að afhjúpa. Það er meðal annars í smiðju þessarar pólitísku guðfræði sem \áð telj- um að leita beri að tækjum og tólum til guðfræðilegrar greiningar á þ\i ástandi sem við búum við á íslandi í kjölfar hrunsins haustið 2008. Frá þeim sjónarhóH má halda því ffam að ástandið hér á landi sé afleiðing þess að þeir sem voru áhrifamestu gerendumir í þjóðh'fi okkar á undanfömum árum skeyttu ekki um hina góðu sköpun Guðs og ábyrgð sína innan henn- ar. Þeir fóm með það sem þeim var trúað fyrir sem feng sinn og deildu og drottnuðu með hörmulegum afleiðingum. Því má h'ta svo á að hrunið sé, að guðfræðilegum skilningi, afleiðing þess að syndin kom til og spilltd hinni góðu sköpun. Hér á eftir munum við brjóta þau guðffæðilegu hugtök til mergjar sem við teljum mikilvæg til að öðlast víðtækari sldlning á ástandinu en mögu- legt er að ná með aðferðum lögffæði eða hagffæði sem þó em að sjálfsögðu hka nauðsynlegar til að greina aðstæðurnar. Gjöf Gnös - ábyrgð okkar Að okkar skilningi er það mikilvægt hlutverk guðfræðinnar að leggja sitt af mörkum við að afhjúpa misnotkun valds sem hefur tryggt ákveðnmn hópi forréttindi. Sem dæmi um shka valdbeitingu hér á landi má nefua einka- væðingu bankanna sem margt bendir til að hafi mótast af póhn'skum tengslum og hagsmunum ffemur en faglegum sjónarmiðum og þjóðarhag. Eins virðist lagaumhverfi hafa verið sniðið að hagsmunum hinna einka- væddu banka og umsvifamikilla fjármagnseigenda. Islenska kerfið umbun- aði greinilega stórtækum fjármálamönnum og tók hagsmuni fárra ffam yfir hagsmuni þöldans. Hugtakið hroki eða hybris getur varpað ljósi á þetta ástand. Það gegnir veigamiklu hlutverki í guðfræðinni og tjáir þann veruleika að manneskjan telur sig yfir það hafna að þurfa að taka tillit til annarra, hvort sem það er Guð, náunginn, samfélagið í heild eða náttúran sem í hlut á.11 Þegar hroki ræður för er gengið út ffá því að maðurinn sé sinn eigin skapari og þurfi ekki að standa skil á gerðum sínum. Andspænis hrokanmn er mildlvægt að stilla upp sköpunartrú gyðing-kristinnar trúarhefðar, sem lítur svo á að maðurinn sé skapaður karl og kona í mynd Guðs og sé falið að gegna 11 Babelstuminn er eitt af táknum Biblíunnar fyrir hroka mannsins. Sjá lMós 11.1- 9. 1 Ó2
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.