Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.05.2009, Qupperneq 132

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.05.2009, Qupperneq 132
KRISTÍN LOFTSDÓTTIR sjálfstæðisbarátta íslendinga var eitt mikilvægasta málefni samtímans, en í raim er merkilegt að þær liii enn með þjóðinni og haldi áffam að hafa merkingu þegar leitað er skýringa á því hver hún er. Utrásin var ekki eingöngn bnndin við viðskiptalífið heldur einnig Uð þátttöku íslensks listafólks í listalífi erlendis, svo sem bókmenntum, mynd- list og tónlist. Þar mátti heyra sömu orðræðu og í tdðskiptalífinu eins og eftirfarandi orð tónlistarkonunnar Bjarkar í tímaritinu i-D árið 1994 end- urspegla: Fólkið sem fór til Islands voru víkingarnir. Og þeir fóru vegna þess að þeir gátu ekki sætt sig við yfirvöld í Noregi. Því flúðu þeir út á þetta brjálaða haf í trébát sem er mjög mikil hugdirfska, Norður-Atlantshafið árið 800. Og fundu þessa eyju fulla af • - 84 snjo. Orð Bjarkar eru í raun sláandi lík orðum Jóns Aðils eða Jónasar frá Hriflu sem ber þess merki hversu sterkar og áhrifamiklar þessar orðræður hafa verið, og ekki einskorðaðar við nokkra einstaklinga í samfélaginu. DorritMoussaieff, forsetafrú íslands, lét þau orð falla á Olympíuleikunum í Peking árið 2008 að ísland væri „stórasta“ land í heinn, í kjölfar undanúr- slitaleiks í handbolta þar sem ísland tryggði sér réttinn til að spila um gullið, og var þá líklega að vísa til þess að þrátt fyrir smæðina væri ísland best í heimi. Umræðan í kjölfarið snerist ekki um hvort ísland væri í raun og veru táknrænt stærst eða best í heirni heldur þóttu ummælin krúttleg og skemmtileg því að stigbreytingin á lýsingarorðinu „stór“ var röngU Fjallað var um þessi uminæli í sérstakri færslu á vefsetrinu Wikiquote þar sem finna má stutta lýsingu á því hver Dorrit er ásamt útskýiúngu á því að stigbreyting Dorritar á orðinu hafi mun meiri merkingu á íslensku en ensku.86 Stefán Olafsson hefur borið góðæristímabil frá því að ísland varð 84 Frank Broughton, „Björk’s big night out“, i-D magazine, september 1994, http://14142.net/bjork/articles/bjork/idl994.txt (skoðað 4. nóvember 2009). 85 Sjá til dæmis eftdrfarandi fréttir vefmiðla (skoðaðar 10. desember 2008): http:// mbl.is/mm/gagnasafn/grein.html?grein_id=1237600; http://www.dv.is/frett- ir/2008/12/5/dorrit-storkar-forsetanum-en-ekki-thjodinni/; http://www.dv.is/ frettir/2008/8/22/storasta-Iand-i-heiminu/; http://www.visir.is/article/20080822/ IDROTTIR02/695803619. Tónlistarmaðurinn Erpur Eytdndarson notaði orð Dorritar sem heiti á lagi þar sem hann talar um kreppuna en einnig um Laxness og aðra sem hann telur að hafi gert Islendinga stolta. Sjá http://wwwtbb.is/pages/79?- NewsID=121849 (skoðað 10. desember 2008). 86 „DorritMoussaief1, Wikiquote.org, http://en.wikiquote.org/wiki/Dorrit_Moussai- eff (skoðað 11. desember 2008). 130
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.