Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.12.1988, Qupperneq 5

Tímarit Máls og menningar - 01.12.1988, Qupperneq 5
Gísli Sigurdsson Ádrepur Fordómar fáfræðinnar í síðasta hefti Tímarits Máls og menningar ritar Einar Már Jónsson (EMJ) lang- an ritdóm um útgáfu undirritaðs á Hávamálum og Völvuspá. EMJ finnur út- gáfunni allt til foráttu nema pappírinn og bandið og er raunar svo harðorður að sé úrskurður hans réttmætur jafngildir það dauðadómi yfir fræðistörfum útgef- anda. Það er því til nokkurs að vinna að halda uppi málsvörn og sýna fram á að ritdómur EMJ sé byggður á misskilningi á markmiðum útgáfunnar og þekk- ingarleysi á þeim fræðikenningum sem hún byggir á. Eitt helsta kvörtunarefni EMJ er að útgefandi skuli miða við að ríkjandi kenningar (sem EMJ kallar tískukenningar) í þeim fræðum sem fást við munn- lega orðlist séu réttmætar án þess að færa rök fyrir því sérstaklega. EMJ saknar þess að hvergi skuli gerð grein fyrir skoðunum og rannsóknum fyrri fræði- manna og á þar einkum við skoðanir Sigurðar Nordals sem hann setti fram í gagnmerkri Völvuspárútgáfu sinni árið 1923. Það er rétt hjá EMJ að undirritaður gengur út frá öðrum kenningum en tíðk- uðust á dögum Nordals og EMJ hefur alist upp við. Og það má vissulega ræða hvort það sé réttmætt. En útgefandi kaus að skjóta sér undan slíkri eilífðarum- ræðu og tala heldur um sín fræði út frá þeim breyttu forsendum sem nýjar kenningar og rannsóknir hafa skapað. Markmið útgáfunnar var aldrei að sjóða saman það sem fræðimenn hafa skrifað um eddukvæði í aldanna rás heldur var ætlunin að sýna kvæðin í fram- haldi af nýlegum rannsóknum á munnlegri kvæðavarðveislu. Því væri ekki óeðlilegt að í ritdómi væri talað út frá þeim breyttu forsendum sem hafa skap- ast í fræðunum vegna þessara rannsókna í stað þess að bölsótast í eltingarleik við hugsunarvillur eins og þá sem kemur fram þegar EMJ segir:.....eltinga- leikurinn við tískustefnur kemur einnig fram í skýringum við einstakar vísur kvæðanna og jafnvel í meðferð textans" (382-leturbr. mín, gs). Einmitt vegna þess að gengið er út frá öðrum grundvallarforsendum en tíðkuðust þegar Nor- 395
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.