Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.12.1988, Qupperneq 105

Tímarit Máls og menningar - 01.12.1988, Qupperneq 105
Um Zsigmond Móricz gnístran tanna; csudák-csudája: undur og stórmerki; izegtek-mozogtak: hreyfðu sig til og frá, voru á ferð og flugi. Einhver kann að undrast nafngiftina á Litla-Jóni. Hér sé lifandi komin sú árátta að þýða allt á íslensku og „ofþýða“ verkið. Þýðandi vill þó benda á sér til málsbóta, að á ungversku heitir söguhetjan Kis János og útleggst orðrétt á íslensku: Litli Jón. Kis er algengt ættarnafn eins og Nagy sem þýðir „stóri“. (Þeir eiga líka sína hefð í nafngiftum: ættarnafnið er alltaf á undan skírnarnafninu. Hér er þó alltaf miðað við vestrænar hefðir og skírnarnafnið haft á undan.) Þýðanda þótti tvöfeldni nafngiftarinnar á Jóni augljós og þótti miður ef hún færist fyrir í þýðingunni. Nafn landeigandans er heldur ekki valið af handahófi. I frumtextanum heitir hann Sarudy Pál. Sarud er staðarnafn og Sarudi er sá sem er frá Sarud. Ef það er aftur skrifað með ufsiloni fer ekki á milli mála að um aðalsmann er að ræða. Loks mætti minnast á kræsingarnar sem Litli-Jón leggur sér til munns í brúðkaupinu góða og verða honum að aldurtila. Þetta er sannkallaður veislumatur, þjóðlegur og kraftmikill. Kjúklingasúpan sem hann fær fyrst er ekki bara íeit og þykk, heldur hefur verið bætt út í hana litlum, snigil- laga kökubitum til þess að gera hana enn girnilegri. Draflakossar er heima- tilbúið orð yfir „túros csusza“, en það eru kökur gerðar úr kotasælu. Kota- sæla er ákaflega vinsælt hráefni í ungverskri matargerð. Þeir fylla m.a.s. pönnukökurnar að innan með henni og þykir það hreinasta lostæti. Kálbögglar er þýðing á „töltött káposzta“ sem þýðir í raun „fylltur kál- vindill“. Kálblaði er vafið utan um kjötbollu og hneppt saman með tann- stöngli. Kjötbitinn sem stóð í Jóni fylgir alla jafna ekki með réttinum á veitingastöðum svo þeim sem leið eiga til Ungverjalands ætti að vera óhætt að biðja um „töltött káposzta" vilji þeir bragða á þjóðlegum mat. Hins vegar sýnir ábótin ljóslega veldið á Páli, því kjöt var á þessum tíma afar sjaldan á borðum hjá almenningi - kannski ekki nema á jólum. Þeim sem hefðu áhuga á að kynna sér ungverskar bókmenntir skal bent á bókaútgáfurnar „Corvina“ og „Akademia" í Búdapest, en þær hafa gefið út ungversk skáldverk og vísindarit á öðrum tungumálum. Abendingar um framburð í ungversku: a: mitt á milli a og o ny: nj á: a s: sch sbr. þýsku c: ts sz: s é: i zs: raddað s gy: gj Móricz: Mórits ly: lj 495
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.