Þjóðarbúskapurinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Þjóðarbúskapurinn - 01.10.1975, Qupperneq 195

Þjóðarbúskapurinn - 01.10.1975, Qupperneq 195
193 stóru svæði. Enn er samt erfitt að gera sér grein fyrir, hvort afla- tregðan stafar af ofveiði eingöngu. Mun þá einkum vera um að ræða aflann árin 1971 og 1972. Aflinn var mestur árið 1971 eða 1725 lestir. Samkvæmt þeim gögnum, sem fyrir ligg'ja, var aflinn heldur minni árið 1972 og enn minni árið 1973. Hafi verið um ofveiði að ræða árin 1971 og 1972 ætti stofnhlutinn að geta gefið mun meira af sér árið 1975 en árið 1974, þar sem sóknin var mjög lítil það ár. Mun ráð- legt að setja kvóta á veiðisvæðið til að forðast of mikla sókn. Eins og sjá má á 1. mynd er 1970 árgangurinn mest áberandi og kemur hann fram sem 1 árs árið 1971. Breiðafjörður. Yeiðar hófust árið 1969 á svæðinu og hefur ársaflinn aukist ár frá ári. Nú í ár er aflinn yfir 800 lestir. Ekki er enn fyrirsjáanlegt, hversu mikið er æskilegt að veiða á miðum Breiðfirðinga. Áætlaðar tölur samkvæmt þeim gögnum, sem fyrir liggja, koma fram í 1. töflu. Ekki er unnt að sýna áberandi aldursflokka á Breiðafirði þar eð reglubundnar mælingar á rækju hófust þar ekki fyrr en á þessu ári. Arnarfjörður. Veiðar gengu sæmilega vorið 1974. Eins og sjá má á 2. mynd var aldursflokkurinn III mest áberandi vorið 1974. Þetta er 1970-árgang- urinn, sem mun bera uppi veiðina árið 1975. Á því 11 ára tímabili, sem myndin sýnir, hafa aðeins 3 sterkir árgangar komið fram í Arn- arfirði eða 4.—5. hvert ár. Ekki er vitað, hvað veldur því, að árgangar eru missterkir hjá rækju, en sveiflurnar eru hvað mestar hjá Arnar- fj arðarrækj unni og er stofnhlutinn eftir því viðkvæmur. Vl-árgang- urinn, sem sést í febrúar 1974, er enn í veiðinni haustið 1974, en hann ber veiðina lítt uppi lengur og enn minna árið 1975. Samkvæmt nýjustu útreikningum virðist of mikið hafa verið veitt af Arnarfjarðarrækjunni á árinu 1970, eða 692 lestir. Þetta kom fram í mjög lágum afla á togtíma árin 1971 og 1972. Síðustu árin hef- ur afli verið minni, einkum árið 1972, en þá veiddust samkvæmt skýrslum skipstjóra 507 lestir, en árið 1973 veiddust 632 lestir. Heild- araflinn var heldur mikill árið 1973. Reiknað er með því nú, að varanlegur hámarksafli í Arnarfirði sé um 550—600 lestir (sjá 1. töflu). Verður framvegis reynt að veiða ekki meira en þetta á ári, nema ástæða sé til að halda, að varanleg- ur hámarksafli hafi breyst fyrir svæðið. 13
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204

x

Þjóðarbúskapurinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Þjóðarbúskapurinn
https://timarit.is/publication/1367

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.