Úrval - 01.07.1962, Qupperneq 25

Úrval - 01.07.1962, Qupperneq 25
FRUMSTÆÐASTI MAÐUR JARÐARINNAR 33 það var. Hjá honum þróaðist hvorki gjaldmiðill, byggingar- list, verkfæri né sambýli í formi þorpa. Þegar hvitu mennirnir komu, þrengdi að þeim, en þeir gáfust ekki upp á sínu frum- stæða lífi. Enn er talsvert um þennan kynflokk, og landið sem þeir tileinka sér er það harð- býlasta i allri Ástraliu. Maður hefur það óþægilega á tilfinningunni, að frumbyggjar þessir hafi haft tækifæri til að „siðmenntast“, — en hafnað því. Einu sinni voru þessir menn herrar Ástralíu, höfðu þar tögl og hagldir. Mörg héruð Ástralíu eru búsældarleg. En frumbyggjarnir hafa ekki viljað notfæra sér það til að auðgast á veraldarvísu. Það er eins og þeir vilji, að tilvera þeirra hangi i bláþræði. Athugum einfalt dæmi. Ég sat í jeppanum mínum og virti fyr- ir mér hóp af frumbyggjum í kíki. Þeir vissu, að ég fylgdist með þeim og héldu sig í fjar- lægð. Snögglega urðu þeir stíf- ir eins og þeir væru standmynd, —• sex líkamar, hávaxnir og grannir og holdskarpir. Höfuð- in sneru öll í sömu átt eins og þeir hefðu veður af einhverju. Enda þótt ég væri með sjón- auka, urðu þeir varir við það á undan mér. Það var reyndar ekki annað en lítil regnskúr í fjarlægð, daufur, grár stafur frá lágu skýi til jarðar. Hvítur mað- ur mundi ekki hafa veitt þessu eftirtekt. En frumbyggjarnir hvesstu á þetta augun af mik- ilii einbeittni. Skúrin þéttist og tók að fær- ast yfir sviðið landið. Og undir eins tók allur hópurinn á rás. Þeir eltu regnskýið. Þeir hlupu í þrjár klukku- stundir. — Ég fylgdi á eftir þeim í jeppanum. Loks náðu þeir regnskúrinni, réttu upp handleggina, æptu og hoppuðu upp. Goluna lægði, og skúrin færðist ekki úr stað. Þau virtu fyrir sér jörðina umhverfis. Allt í einu kallaði einn þeirra eitthvað upp. Hann hafði fundið hvilft með vatni í. Dökkur, rennilegur líkaminn beygði sig niður, og varirnar námu við jörðina. Þvi næst reis hann virðulega upp og gaf þeim næst sér bend- ingu. Hinir komu nær og röð- uðu sér umhverfis pollinn og fengu sér að drekka. Eftir skamma stund var vatnið horf- ið. Frumbýggjarnir ala aldur sinn á því evðilegasta landi, sem ég hef augum litið. Að mestum hluta eru þetta salt- sléttur, víðáttumiklir flákar, sem vindurinn hefur sorfið í alda- raðir, svo enginn jarðvegur ér
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.