Fróðskaparrit - 01.01.1989, Side 74

78
RÆTTARMÁLIÐ í FØROYUM
skotið gekk út uppá, at løgtingið samtykkir
at seta á fíggjarlógina játtan til Fróðskapar-
setur Føroya um at gera orðalista við før-
oyskum orðum og at skipa fyri endurút-
búgving av m.a. fólki á dómaraskrivstovuni
og fútaskrivstovuni. Hitt uppskotið gekk út
uppá at heita á landsstýrið og løgmálaráðið
um at taka upp samráðingar at bera so í
bandi, at føroyskir løgfrøðingar, sum eru
skikkaðir, í størri mun verða settir í starv á
sorinskrivara- og fútaskrivstovuni. Orðingin
av grein 149 í rættargangslógini, sum ein
samd rættarnevnd hevði skotið upp, elvdi til
ávísar trupulleikar, tí ivi stakk seg upp, um
orðingin samsvaraði við grein 11 í heima-
stýrislógini. Aftan á samráðingar millum
landsstýrið og løgmálaráðið fekst semja í lag
um eina orðing av grein 149, 1. stk., 1. pkt.,
sum var tikin eftir grein 11 í heimastýrislóg-
ini. Orðingin er soljóðandi:
„Hovedsproget i retten er færøsk, men
dansk kan lige sá vel anvendes som færøsk.“
Hetta uppskot varð síðan samtykt av løg-
tinginum og fólkatinginum og staðfest sum
lóg nr. 92 frá 23. februar 1988 at koma í gildi
1. apríl 1988.
I viðmerkingunum til uppskotið, sum varð
lagt fyri fólkatingið, verður viðvíkjandi rætt-
armálinum sagt:
„Efter hjemmestyrelovens § 11 anerkendes
færøsk som hovedsproget, men dansk skal
læres godt og omhyggeligt, og dansk kan
lige sá vel som færøsk anvendes i offentlige
forhold.
Det færøske hjemmestyre har i forbindel-
se med udtalelsen over forslaget givet ud-
tryk for, at det bør sikres, at færøsk i videre
omfang end i dag anvendes i forbindelse
med behandling af retssager. Anvendelsen
af det færøske sprog har hidtil i et vist om-
fang rejst problemer bl.a. som følge af, at
det ikke har været muligt at ansætte juidisk
personale, der behersker det færøske sprog
fuldt ud.
Justitsministeriet er enig i at det bør til-
stræbes, at færøsk anvendes i retsplejen i
videre omfang end hidtil over for personer,
der i det daglige uđelukkende anvender fær-
øsk. Pá denne baggrund kan justitsministe-
riet tiltræde hjemmestyrets forslag om, at §
149 affattes i overensstemmelse med hjem-
mestyrelovens § 11, sáledes at hovedsproget
i retten er færøsk, men dansk kan anvendes
lige sá vel som færøsk (lovforslagets § 1, nr.
38).
Justitsministeriet vil endvidere tilstræbe,
at det personale, der ansættes i retsvæsenet,
sá vidt muligt behersker sável færøsk som
dansk. Landfogedembedet og sorenskriver-
embedet vil iøvrigt foretage en gennemgang
af de meddelelser * indkaldelser m.v., der
anvendes i forbindelse med sagbehandligen,
sá de enten udformes tosprogede eller udar-
bejdes i to udgaver, sáledes at de kan udsen-
des pá det sprog, modtageren má formodes
at beherske bedst.“
Samandráttur og niðurstøða
Upprunaliga hevur eingin tvístøða verið í
Føroyum rættarmálinum viðvíkjandi, men
um siðaskiftið gerst danskt mál rættarmál
burturav og einasta viðurkenda mál í al-
mennum viðurskiftum, og henda støðan
hevur staðið við heilt upp til okkara øld. Tá
ið rættargangslóg kom á ting í 1916, var
málspurningurin í Føroyum, serliga í skúla
og kirkju, vorðin brennandi, og tað er tí
sjálvsagt, at spurningurin um viðurkenning
av føroyskum máli sum rættarmáli stingur
seg upp. Tíðin fram til seinna veraldarbar-
daga er merkt av toganini millum Sam-