Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1881, Qupperneq 73

Skírnir - 01.01.1881, Qupperneq 73
PORTÚGAL. 73 flokk, og kallaft sig þjóövaldsvini', 'en t>eir svara því apturhalds- mönnum, aS ekkert fari skaplega fyr, enn þjóSveldi sje reist í Portúgal. Nærri má geta, a0 Brancamp og hans sessunautar yrbu bjer aS aS rísa jafnt í móti hvorumtveggju, og urSu þeir nú fyrir aSkasti á tvær hendur. En annaS varS þeim þó aS falli. Yjer nefndum i Englandsþætti víkina (eSa rjettara flóann) Delagóa viS austurströnd SuSurafríku. YiS hana er höfn (hafnar- bær), sem Lórenzó Marquez heitir. Englendingar föluSu hafnar- stöSina af stjórn Portúgalskonungs og hún rjezt í aS ganga aS kaupinu. þetta var snemma í marzmánuSi, og er þaS varS hljóSbært, urSu ráSherrarnir mjög óvinsælir nálega af öllum flokk- um. HávaSinn var svo svæsinn í höfuSborginni, aS viS upp- reisn þótti liggja, og svo reiSir voru allir Englendingum, aS flotaforingi Breta, sem lá meS nokkur skip á höfninni, varS ab banna mönnum sínum aS ganga á land eSa upp í borgina. BáS- herrunum var einn kostur fyrir böndum, aS skila af sjer völdum*), og nú kom sá maSur ráSaneyti saman, sem Sampaia er nefndur. Hann á aS vera kjarkrnaSur, reyndur og ráSsettur, og —• a& því er oss hefir skilizt — af hófsmanna flokki, þeim er fylgt hafSi Fontes, stjórnarforsetanum sem nefndur er í «Skírni» 1879' Lengi var enn hávaSasamt í borginni, og þær sögur bárust frá Lissabon, aS Louis konungur hefSi stundum veriS á tveim áttum, hvort hann ætti ekki aS leggja niSur tign sína. En mönnum fór þó aS verSa nokkuS hughægra, þegar forseti ens nýja ráSa- ueytis hafSi gefiS mönnum í skyn, aS kaupin kynnu aS ganga aptur, úr því aSrar og skjótari lyktir hefSu orSiS á málunum meS Englendingum og Búum, enn menn hefSu viS búizt (sbr. niSur- lagiS á Englandsþætti). Mönnum þykir ekki heldur ólíklegt, aS svo fari, eSa aS samningum verSi svo breytt, aS Portúgalsmönn- um þyki mega viS una. Englendingar eiga svo mikiS í húfi í Portúgal, sem víSar, aS þeir munu vilja nokkuS til vinna, aS konungsvaldiS fari þar eigi forgörSum fyrst um sinn og allt komist á ringulreiS. *) Fulltrúadeild þingsins hafði reyndar fallizt á kaupið — líklega af því að vinir stjórnarinnar vildu ekki bregða trúnaði sínum, en vissu, að fyrir ekki mundi koma. «Jafningja» deildin þversynjaði allra mála.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.