Árbók Hins íslenzka fornleifafélags - 01.01.1971, Qupperneq 42

42
ÁRBÓK FORNLEIFAFÉLAGSINS
BILAG 2
Hallvard Trættebergs indlœg i Heraldisk Tidsskrift, bind 2, nr. 20, oktober 1969,
s. 463—465:
Vápnet for le Roi d’Islande i Wijnbergen-boka svarer ikke til noe kjent vápen
for Island i middelalderen og er sannsynligvis et fantasivápen, eller muligens en
fantasimessig forbedret utgave av et ekte Islandsvápen. Boka angir for kongen
av Island. hvilket vi m& oversette til Norges konge i egenskap av konge over
Island: tverrstripet av solv og blátt med gull skjoldhode og det hele belagt med
en opprett rod love som (med to labber) holder en bl& eller svart(?) (kortskaftet)
oks. Ápenbart ment som en brisure av Norges vápen, men med vidtg&ende midler,
her en dobbelt brisure. Med bare lovens og skjoldhodets farger, altsá rod love p&
hel gull-bunn, ville man f&tt et rent og likeframt kontrav&pen til Norges, slik for-
holdet er mellom Islands og Norges flagg idag, men solv-og-blá stripene er en ekstra
og heraldisk sett overflodig komplikasjon. Skulle den ha en mening mátte det
være & unngá et uttrykk for likestilling av de to stater og antyde et underordnings-
forhold.
Wijnbergen-forfatteren gjengir mange ekte vápen hvor en rod eller svart love
er lagt pá tverrstripet skjold: Estouteville svart love p& solv og rode striper (nr.
356, 489); Rouvray og Sauci rod love pá gull og blá striper (nr. 362, 439, 472);
grevene av Lusignan i 1100—1200-árene, her nevnt som konger av Kypros, en rod
gullkronet love pá solv og blá striper (nr. 1276, se plansjen); grevene av Luxem-
bourg det samme (nr. 523, 524, 629); og unge Waleran av Luxembourg (t 1288) det
samme men med brisure, han har ukronet rod love pá blá og solv striper og et
tilfoyet gull skjoldhode (nr. 525, 676).
Gi herr Walerans love en oks á holde, og man har Islandsv&pnet.
Hvis forfatteren har diktet et vápen for dette fjerne land har han, som det
synes, uten spesiell grunn valgt á etterlikne et av de ovennevnte, som han har likt.
Hva vi vet er at de norske biland Jemteland, Orkno^æne, Man og Færoyene hadde
vápen. Sá man kunne ogsá vente et for Island. I Jemtelands landssegl stod Norges
vápen med tillegg av skjoldbord, i Orknoyene uten bord, men dessuten forte
Orknoyene sitt vel kjente skipsvápen. Færoymerket var en saubukk.
Republikken Island ble statsrettlig tilsluttet Norge — ikke inkorporert, men
forenet under felles konge — fra 1261/64. I de forste ár satte kongen en jarl over
Island, litt senere bare to lagmenn. Men vi kjenner hverken noe landssegl eller
noen vápenforing pá vegne av Island i 1200- eller 1300-árene. Et islandsk per-
sonlig lagmannssegl sá sent som 1497 har norsk riksmotiv, Sankt Olavs bilde, noe
som kan tenkes á være gammel arv.
Sven Tito Achen har i sin avhandling 1962 om Islands vápen (HT nr. 5 s. 197—201)
fremholdt at stripene i Islandsvápnet kan skyldes, ikke heraldiske, men rent
sfragistiske hensyn, vápnet skjelnes dermed fra Norges i de fargelose segl.
Teoretisk er stripebunnen det primære og det gylne skjoldhode sekundært (jfr.
Waleran).
Det er vanskelig á tro at dette utspekulerte og heraldisk noe dilettantiske vápen
er ekte. Mot ektheten taler det forhold at konstruksjonen med fargebrudd i íorm
av et dyr lagt pá stripet skjold ikke forekommer i noe norsk vápen 1200—1400 og
er et sydlig fenomen, ukjent ogsá i dansk heraldikk 1200—1400.
Det stokkfisk-vápen som langt senere ble páduttet Island er uten forbindelse
med 1200-árenes heraldikk.
Et islandsk statsvápen som er an variasjon av Norges i tida 1261—1300 ff. er
tenkelig, men vi kan ikke her stole pá Wijnbergen-bildet. Selv om loven er
vakkert tegnet.