Búfræðingurinn - 01.01.1951, Qupperneq 72

Búfræðingurinn - 01.01.1951, Qupperneq 72
70 BÚFRÆÐINGURINN úr 11 cm langri glerpípu með 2 mm vídd. Pípan er merkt í mm. Annar endi pípunnar er festur á málmhylki, sem gat er í gegnum. Við hinn enda málmhylkisins má festa venjulega 2 cc eða 5 cc „sprautu“. Milli 10 cm merkisins á pípunni og málmhylkisins er stutt, opin hliðarpípa. Slímið er tekið eins innarlega úr skeiðinni og hægt er. Er það gert með því að fara varlega með höndina inn í skeiðina og safna nokkru af slíminu í lófann. Gæta verður þess vandlega, að höndin sé bæði hrein og sótthreinsuð. Þegar slíminu hefur verið náð, er það sogað upp í glerpípuna með „sprautunni“, en haldið fyrir op hliðarpípunnar á meðan með þumalfingrinum. Þegar slímið hefur verið sogað upp að 10 cm merkinu, er nokkru af því þrýst út aftur, þangað til að það kemur að 7 cm merkinu. Þumalfingurinn er þá snögglega tekinn frá opi hliðarpípunnar. Við það hrekkur slímvökvinn í pípunni niður um nokkra mm. Fjarlægðin, sem slímið færist þannig til um, er mæld í mm, og eftir henni er farið við ákvörðun um, hvort viðkomandi kýr sé yxna. Ef p er 5 mm eða þar yfir, má gera ráð fyrir, að kýrin sé yxna eða mjög nálægt yzni á annan hvorn veginn. MiIIi gangmála breytist p ekki, en sólarhring fyrir yxni fer það að aukast og nær hámarki við yxnið, en er komið í samt lag aftur eftir 60 klst. frá því, að farið er af kúnni. Prófun yxnis með þessari aðferð er örugg í flestum tilfellum, og prófunin sjólf þarf ekki að taka lengri tíma en 2 mín. Hins vegar liáir það útbreiðslu aðferðarinnar, að taka þarf sýnishorn af slíminu á nokkurra daga fresti til að vera viss um að missa ekki af gangmáli. Er athugandi, hvort menn, sem frjóvga kýr, ættu ekki að hafa yxnis- mæli með sér í frjóvgunarferðum til að skera úr því í vafasömum til- fellum, hvort kýr séu yxna. Stundum liggja kýrnar niðri. Eggjakerfin geta þó starfað eðlilega að öðru leyti en því, að „gulu hnoðrarnir“, sem myndast eftir egglos, hverfa ekki eftir þann tíma, sem þeir eiga að hverfa (18—21 dag). Með því að kreista burtu „gulu hnoðrana“ per rectum, lagast þessi teg- und af ófrjósemi, og kýrnar beiða eftir svo sem 2 daga. Einnig kemur fyrir, að eggjakerfin eru óstarfandi. Með því að dæla í kýrnar 2000 I.U. af hormóni því, sem hvetur eggjakerfið, má lækna ófrjósemina, og kýrnar geta fest fang eftir fáa daga, sé þeim haldið. Þó er hætta á því, að fleiri en eitt egg losni og frjóvgist og kýrin fæði 2 kálfa. Þetta er miður æskilegt hjá mjólkurkynjum, en getur haft hagnýtt gildi varðandi holdanautgripi í framtíðinni.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170

x

Búfræðingurinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Búfræðingurinn
https://timarit.is/publication/696

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.