Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.05.2009, Qupperneq 168

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.05.2009, Qupperneq 168
HILDIGUNNUR ÓLAFSDÓTTIR OG UNNUR M. BERGSVEINSDÓTTIR gæti virst jafngilda karnivali en svo er þó ekki. Foucault segir þvert á mótd að til séu heterótópíur sem feli í sér forvimilegar útdlokanir. Inngangan í þær sé í raun aðeins blekking - líkamlega er einstaklingurinn á staðnum en hann er útdlokaður frá þeim heimi sem hann ætlaði sér að ganga inn í.’6 Færa má rök fyrir því að skemmtistaðir falli undir þessa gerð heterótópía þar sem þeir sem ekki hafa tdleinkað sér þá hegðun, eða þaim habims, sem þessari tdlteknu heterótópíu tdlheyrir, upplifa sig utanvelm. Jóhanna sæta var hálfpartinn eins og álfur út úr hól þarna. Hún kvaðst vera meira fyrir Vegamót og Kaffibarinn.3' Afiðað við þann fjölda údendinga sem kemm' til Reykjavíkur sem ferðamenn eða til þess að vinna eða sækja skóla, má vænta þess að þeir séu sýnilegir í skemmtanalífinu. Þegar minnst var á údendinga var samskiptum við þá þó ekki lýst á annan veg en samskiptum við ókunnuga Íslendinga. Smáspjall eða tilraunir tdl samræðna voru hluti af samskiptamynstrinu. Athyglisvert er að ekki var htdð á útiendingana sem „hina“ heldur virðast þeir og samskipti við þá eðlilegur hlutd skemmtanalífsins. Flakk og spjall I 56 frásögnum voru alls nefndir 46 skemmtdstaðir í 116 heimsóknum. Algengast var að farið væri á 2-4 staði sama kvöldið og greina má örlíttið meiri hreyfanleika meðal þeirra einstaklinga sem voru einhleypir en á meðal þeirra sem voru í sambandi. Það er enda augljóst af lýsingum þátt- takendanna að þeir líta á miðbæinn sem eitt rýrni og ferðir á milli skemmtistaða sem hreyfingar innan þess. Flakk á milli staða er því mjög einkennandi fyrir ffásagnirnar. Hér er í nokkrum tilfellum hægt að rekja flakkið til málamiðlana innan hóps eða tdl þess að leitað er að einhverri tiltekinni þjónustu. Flakkið virðist þó fyrst og fremst vera viðtekin hegðun, eða jafhvel æskileg, í reykvísku næturlífi og því smáa rými sem það fer ffam í. Þar sem einstaklingar geta tilheyrt fleiri en einum smekkhóp er ekkert undarlegt að þeir nýti sér smæð svæðisins og flytji sig á milli hópa ef stemningin á einum stað eða innan tiltekins hóps er þeim ekki að skapi í það sinnið. Þessi hegðun er í anda hugmynda Maffestoli um iirban tribes. Þó er athyglisvert að almennt virðist að ekki sé krafist tryggðar \dð hópinn. I engri ffásagnanna var minnst á að athugasemd væri gerð við það 36 Foucault, „Um önnur rými“, bls. 141. 37 Karl 3-f2. 166
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.