Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2018, Qupperneq 58

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar - 01.01.2018, Qupperneq 58
60 óðni og er ekki beint traustvekjandi − en hann lætur undan vinum sínum, vegna þeirrar stillingar sem Sturla sýndi þegar hann hlaut sárið í andliti. Sjálfdæmi er hugtak yfir íslenska málsmeðferð sem felst í því að annar aðili veiti hinum vald til þess að dæma í eigin máli. Þegar Páll veitir Sturlu sjálfdæmi tekur Sturla við málinu af meinfýsi og varar Pál við því að honum kynni að þykja kröfur hans óhóflegar. Sturla stendur við þessa hótun. Þegar tímabært er að nefna skaðabæturnar vorið eftir lýsir hann kröfu á hálft góss Þóris auðga, eða 200 hundruð. Hér nægir að benda á að fjárhæðin er langt umfram sanngjarnar ýtrustu kröfur fyrir þessa tegund áverka á manni á borð við Sturlu. Í réttlætingunni sem Sturla færir fram fyrir kröfuhörkunni gefur hann með háði til kynna að fordæmi megi finna í hálfrar aldar gömlu máli, frægasta sjálfdæmi íslenskra fornsagna. Sturla ýjar að því að fordæmi geti allt eins réttlætt öfgar og hófsemi.43 Í þetta sinn teflir Sturla of djarft. Páll neitar að borga og fær Jón Loftsson í lið með sér. Rétt er að rifja upp að Jón var gerðardómsmaður á fyrstu stigum erfðadeilnanna og er ósáttur við að dómur hans hafi verið virtur að vettugi. Hann er einnig almennt álitinn valdamesti maður lands- ins og, eins síðar kemur í ljós, Sturla er einnig sama sinnis. Sturlu langar að keppa á stóru leikunum þar sem mikið er lagt undir en hann er í besta falli áhrifamaður í heimabyggð og stendur hvergi jafnfætis Jóni. Þegar deiluaðilarnir hittast síðan á Alþingi sendir Sturla Böðvar á fund Jóns með þau skilaboð að hann skuli ekki blanda sér í deilurnar, en Jón segist ætla að styðja Pál, þann virta roskna kennimann. Í svari Böðvars er hótunin sígilda um að ef þú gerir ekki eins og við segjum þá gerum við X: „Svá segir mér hugr um at höfuðgjarnt verði nökkurum vina Páls, ef Sturla er nökkut minnkaðr.“ Jón svarar: „Vitu menn þat […] at Sturla er oft óbilgjarn um manndrápin. En fleiri menn kunnu at láta drepa menn en Sturla einn. Ok þat segi ek þér, Böðvarr, ef Sturla lætr drepa einn mann fyrir Páli, at drepa skal ek láta þrjá menn fyrir Sturlu.“44 Jón Loftsson, valdamesti maður landsins, ógnaryfirburðir innifaldir, tekur ekkert mark á Sturlu. Eða hitt, að hótun Sturlu − sem Böðvar kom til skila − var ekki innantóm fyrr en hún var hunsuð. Eins og hefur verið rætt eru innantómu orðin hótun sem ekkert verður úr vegna þess að maður hörfar 43 Þorgils saga ok Hafliða, í Sturlunga saga, 2. bindi, Guðni Jónsson gaf út, Íslend- ingasagnaútgáfan og Haukadalsútgáfan, 1948, 18. og 31. kafli. 44 Sturlu saga, bls. 179. WIllIaM Ian MIller
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221

x

Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritið : tímarit Hugvísindastofnunar
https://timarit.is/publication/1098

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.