Úrval - 01.02.1962, Qupperneq 43

Úrval - 01.02.1962, Qupperneq 43
ÓLÖF RÍKA 51 hann þá að riddara, og var merki hans hvitabjörn á blámn feldi. Þá gerði kóngur hann og að hirSstjóra yfir öllu íslandi. Þetta segir Esphólín, að væri voriS 1457. Var Björn hirðstjóri til dauðadags 1467. Á þessum tímum verzluðu Englendingar hér og höfðu oft i framini ójöfnuS. Þeir neituðu að greiða skatta og tolla liirð- stjóranum, og hafði Danakon- ungur einkum falið Birni Þor- leifssyni að hafa eftirlit með þessu. Af því óvingaðist hann brátt við kaupmenn. Eitt sinn lágu mörg ensk skip hér við land, 8 á Rifi á Snæfellsnesi, 4 í Hafn- arfirði og 2 og 3 á ýmsum höfn- um öðrum, eftir þvi sem kaup- staðirnir voru stórir til. Þá segja annálar, að Björn Þorleifs- son hafi lent í deilum við Eng- lendinga á Rifi, er hafi lyktað þannig, að hann hafi verið drep- inn, nístur upp við klett einn. Um þetta ber heimildum þó ekki saman, þ. e. annálum Esphólins og séra Jóns Egilssonar og rit- gerð Jóns Guðmundssonar lærða. Greinir þær á um eitt og annað varðandi þennan atburð og hvernig hann hafi orðið. Esphó- lín segir, að Ólöf kona hans hafi verið meS bónda sínum, en kom- izt nauðuglega undan. Jón Giss- urarson segir, að hún hafi verið stödd að Helgafelli, Þorleifur sonur hennar og Björn teknir fastir af engelskum, en Ólöf á að hafa leyst hann út, áður en hún hefndi bónda sins. — Það er eftir fall manns hennar, að Ólöf rika kemur fram í gervi fornkonunnar, sem sjálfsagt hef- ur verið eðli hennar sjálfrar. Sumar sagnir segja, að eng- elskir hafi skorið lik Bjarnar bónda í stykki og sent hústrú Ólöfu, en hvað sem um það er, ber öllum frásögnum saman um, að ekki hafi henni brugðið, er hún frétti atburðinn, fremur en Guðrúnu Ósvífursdóttur, er hún spurði víg Bolla, heldur hafi hún glott, „en hennar grimma hefnd á engelskum var fáheyrð,“ segir Jón lærði. Hún drap eða lét drepa þá, hvar sem þeir hittust, og taka upp skip þeirra. Aðrir segja, að hún hafi svo mælt, er hún frétti fall Bjarnar: „Ekki skal gráta Björn hónda, heldur saflna liði.“ Segja sumir hún færi þá í hringabrynju og safn- aði liSi og færi að Englending- um. Lét hún taka þrjú skip í ísafirSi og taka skipverja af lífi. Dugguvík heitir í Flatey. Þar var eitt skipið upp höggvið. En hús- trú Ólöf lét ekki þar við sitja, heldur fór hún sjálf utan og kærði mál sín fyrir konungi. Er sagt, að konungi hafi þótt hún fögur og tiguleg. Hafi hún kom- ið því til leiðar, að konungur lét
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.