Úrval - 01.02.1962, Qupperneq 144
152
UR VAL
vík Frakklandskonungur undir-
búning að árás sinni á Holland.
Er hér var komið, hefði Louise
getað sagt á leyndardulmáli nú-
tímans: „Tilganginum náð að
einum þriðja.“
Litlu síðar fæddist henni son-
ur, er færði henni og konungi
mikla sælu. Tók hún nú að biðj-
ast þess, að henni yrði veittur
brezkur ríkisborgararéttur, svo
að konungi yrði hægara um vik
að færa henni stærri gjafir og
meiri auð. Hinn ástblindi kon-
ungur lét það fúslega eftir henni
sem annað, og í kjölfar borgara-
réttarins sigldu titlar og stórbýli.
Hún varð barónessa af Peters-
field, greifynja af Farnham og
hertogaynja af Portland. Þá veitti
konungur henni einnig virðingar-
heitið sæmdarfrú svefnher-
bergisins, en þar með var tign
hennar orðin söm og þeirra ann-
arra ástmeyja, er í mestum met-
um höfðu verið hafðar.
Meðan á öllu þessu gekk, lögðu
hinar forsmáðu ástmeyjar kon-
ungs, einkum Nell Gwynn og
Lady Castlemaine, sig i fram-
króka um að fá ástarsambandi
hans og Louise slitið. Allt varð
það þó til einskis.
Hinar nákvæmu skýrslur Lou-
ise bárust stöðugt til Parísar.
Kunnu þeir Loðvik konungur og
de Croissy ambassador sér engin
læti vegna framsýni sinnar og
snilli. „Ég er viss um, að áhrif
vor í Englandi eru rétt að hefj-
ast,“ sagði de Croissv dag nokk-
urn við konung. „Og ekki munum
við þurfa að hafa áhyggjur af
verðlaununum henni til handa,
því að hún auðgast nú mjög,
að því er skýrslur hennar segja.“
Salt var það.Ekki hafði Louise
nú aðeins eignazt verulegan auð,
heldur jafnframt eignazt gull og
gimsteina, hús og lönd. — Einn
af rithöfundum þessa tíma orðar
þetta svo: „La Kerouaille hefur
heppnazt mjög vel allt það, er
hún hefur tekið sér fyrir hendur.
Hún ákvað að verða hjákona kon-
ungs, og raunverulega hefur
henni tekizt það. Til að styrkja
tök sín á konungi ákvað hún að
eiga barn með honum. Þau eign-
uðust son, sem hefur verið við-
urkenndur og fengið aðalstign hjá
föður sínum. En ekki munu tök
hennar eðá hylli endast um all-
an aldur.“
Enginn vissi betur en Louise,
með allan sinn skilning á karl-
mönnum, að víst var þetta satt.
Sannarlega var staða hennar sem
fremsta hjákona konungs á sandi
reist. Hvenær sem var, gat ungri
fegurðardís skotið upp, er skjótt
gæti unnið hylli konungs, og því
einbeitti hún sér nú að því að
auðgast sem mest hún mátti. Úr