Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1881, Qupperneq 34

Skírnir - 01.01.1881, Qupperneq 34
34 ENGLANI). Svo fer orS af, aS þeim mönnmn fjölgi dagsdaglega á Englandi og aS fjelög þeirra megi þegar hundruBum telja, þó fámenn sje á mörgum stöSnm. þaS mundi þó vera mestur vottur um uppgang þessa manns og vinsælda, er hann reiS i fyrra ofan einn skörung Torýmanna viS kosningarnar síSustu. þegar þessi ngu81eysingur“ kom á þing varö mtkiS og langt ræSuþref út úr þingeiS hans. Torýmenn og sumir hinna vildu gera hann þing- rækan, en menn tjellust loks á uppástungu Gladstones, aS taka þau særi eSa umtnæli fyrir gild af hans hálfu, sem líkjast því,, er törniög vor kalla „þegnskaparlaguiug.“ þaS var nokkurn tiina í ráBi — líklega eptir bendingu frá hirðinni og yinsu stórmenninu — aS reisa LúSvíki prinsi (Na- póleoni*; líkneskjuvarSa í Westminster, klaustrinu mikla (frá 7. öld), þar sem konungar og fjöldi enskra þjóSskörunga eru jarSaSir. Alþýðu manna þótti, sem von var, of mikið af gert, og margir köiluSu þaS miSlungi vinveitt viB Frakka, að hafa svo mikið við minningu þess manns, sem beiB þess að þjóSveldið fjelli á Frakklandi, eBa sjer gæfist færi sem föðurnum að brjótast þar til valda. Loks kom þetta mál undir atkvæðagreizlu í neðri málstofunni, því formaður (decanua) klaustursins hafði látið í ljósi, aS þingiB segði af eSa á. í umræðunni var talaS að eins af mestu kurteisi um prinsinn, en því þó fram haldið, aS sá staður væri miBur fallinn til varSastöðva fyrir hann, en aSrir staBir nefndir, sem betur færi á aS velja; því fylgdi og meiri hluti atkvæBa. Eins og títt er á Englendi, hafa kolnámamennirnir freistað verkafalla til hærra kaups á ymsum stöðum, og kvað mest a& þessu í janúarmánuSi þ á. í Lancaskíri. Jpar höfðu eitt sinn öO þúsundir verkmauna gaugið frá vinnu, og var um þann tima mjög róstusamt í því hjeraSi. En þeir ut'Su bráðum að láta af þrái sínu, því veturinn tók þá að harðna, og atvínnukostiruir að sama hófi. — En þeir eru ókostirnir verstír viS vinnuna í *) Um tall hans í Suðuraíriku sjá Skírni 1880, 9, bls.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.