Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1881, Qupperneq 159

Skírnir - 01.01.1881, Qupperneq 159
ALMENNARI TÍÐINDI. 159 sem hann hefir fundiö á Jjeim staS, er Trója hefir staSiS. Schliemann gerSi J>ar skýrslugrein fyrir grepti sínum og npp- ghtvunum frá vordögum 1871 og til júní 1879, og mun þaS hafa veriS ágrip af miklu riti eptir hann, sem þá var veriS aS prenta, og hann kallar «Ilios». Ef menn mega reiSa sig á skýrslu og rannsóknaniSurstöSu Schliemanns, þá hefir hann grafiS hjer upp menjar þeirra tima, eSa því nær jþegar «ár var alda», því ofan á þeirri Tróju, sem Hómer kveSur um, hafi staSiS síSar þrjár borgir, og fyrrum undir henni þrjár aSrar. í grundvelli hinnar efstu fann Schliemann ker, sem líktust Etrúrákerum, og því ætlar hann, aS hana hafi byggt Etrúrakyn, sem hann segir frá Lydíu komiS. 30 fet undir jarSarfleti fann hann fyrst Tróju Hómers og Grikkja, eSa þá sem þeir lögSu í ey&i, og bjeSan hefir hann hina fágætu fornmenjar af gulli og öSrum málmum (kopar), og vopn af steintegundum, t.d.öxar af steintegund þeirri sem «nefrit» er kölluS og finnst í fjöllum þeim á Sínlandi, sem heita Kúen-Lúen. Á mörgum menjanna sjást þess merki, aS þær hafa verib í eldi. Hann hefir fundiö 7 port borgarinnar, og honum þykja rústir borgarinnar eins glöggar til skýrslu um hina gömlu Trójuborg, og rústirnar í Pompeií um þá borg. í borgarústunum fyrir neSan (önnur þeirra 23 fet undir Tróju) fann hann líka menjar af gulli eiri (ekki kopar) og blýi, og meSal þeirra steinöxar en sumar af „nefrit“-grjóti. SíSan Schliemann gróf til fornmenja á Pergamus- völlum, hefir annar þýzkur maSur, Dr. Hcrmann aS nafni, fundiS þar (1879) leifar af enu fræga «Sevsmusteri í Pergamos*, og af tveimur öSrum yngri, sem hafa veriS reist í heiSursskyni viS Augústus keisara og Júlíu dóttur hans. í musteri Sevs fannst á annari altarishliSinni «Gígantabardaginn» (Gigantomakkia) í töflu skurSi («relief») og kalla fagurlistafræSingar þetta smíSi eitt biS fagrasta og snilldarlegasta sinnar tegundar, sem menn hafa sjeS. Enn fremur fundust þar 50 kvenlíkneskjur — menn ætla af hof- gySjum Sevs — sem hafa staSiS fyrir framan altariS. þetta er núallt— eSa þaS sem flytjanda var—ernú komiS til gripasafnsins í Berlínar. — Menn virSa sem vert er kappsmuni og uppgötvunar afrek Schliemanns, en segja þó, aS í rannsóknum hans og skýringum hafi getspekin ráSiS meira enn vísindaleg gaumgæfni. Fyrir
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.