Árbók Hins íslenzka fornleifafélags - 01.01.1965, Blaðsíða 96

100
ÁRBÓK FORNLEIFAFÉLAGSINS
som for det arkeologiske, av mohair 85 fra Tyrkia, Franckhs Werk-
stoff-fiihrer: Welches Naturfiber ist das? og fra islandsk sau, venn-
ligst overlatt forfatteren av fru Elsa E. Guðjónsson. Jevnfor
Doehner-Reumuth p. 18, fig. 10—11, som viser motsetningen mellom
tannet og polygon type.
Av plansjen vil framgá at fibrene fra 8931 Island og 029a fra
Oseberg viser stor likhet. De har glatte kanter, idet skjellene gár
lite over i hverandre. Strukturen er en uregelmessig mosaikkstruktur
med skjellgrensene forholdsvis nær hverandre. Grensene er oftest
glatte, men stykkevis karakteristisk hakket og tannet. Proven
fra garndukken fra Oseberg (083) viser ujevne, hakkete fiber-
kanter, og ikke helt regulær mosaikkstruktur. Skjellgrensene er
lenger fra hverandre, og gjennomgáende glatte.
Av billedene av sammenlikningsmaterialet framgár, med de sterke
forbehold som er tatt ovenfor:
1. 3931 og 029a er laget av fibre forskje.llig fra dem som ble anvendt
i lokal produksjon i vikingtida (083) og som likner pá spælsau.
Overflatestrukturen av fibrene synes á tyde pá en annen dyreart
enn sau, eller en nu ukjent saurase.
2. Fibrene fra 3931 og 029a har, i den tilstand de er nu, en sterk
likhet med mohair (men ogsá med kamel og kashmirgeit).
De vigtigste andre dyr enn sau som har vært utnyttet som ull-
produsent i den gamle verden er kamel, vanlig geit, angorageit,
kashmirgeit, hare og angorakanin.
Vanlig geit har fá sá fine fibre som de vi her har observert, og
billedet av overflatestrukturen er anderledes, sá den er ikke sann-
synlig. Hare og angorakanin har meget fine fibre, men utelukkes
av det mikroskopiske billede av overflatestrukturen, samt ved at de
har marg, som er meget karakteristisk.
Ifolge Haigh H. S.: Speciality Fibers, Journal of Textile Institute
1949 UO P794, og A. B. Wildman: The Microscopy of Animal Textile
Fibres, Leeds 1954, p. 106—119, er det fibre fra kashmirgeita, an-
gorageita (mohair) og kamel som har vært mest anvendt i oldtiden.
Kashmirgeitas ull plukkes med hánd eller samles hvor den er
felt. Ulla pleier derfor á inneholde skjell fra huden, og ogsá hár-
rotter. Dyret lever i Tibet, Mongolia, Mandsjuria, Kina, Nord-India,
Iran og Irak, og trives best ca. 3000 m over havet.
Angorageita, som er nær beslektet med kashmirgeita og visse