Réttur


Réttur - 01.01.1961, Qupperneq 61

Réttur - 01.01.1961, Qupperneq 61
Eí TTDE 61 hugsi um það eitt að tryggja sjálfan sig gegn skaðsemdarathæfi nýlenduvaldssinna og láti svo yfir sig ganga hverjar ófarirnar af öðrum á hinum alþjóðlega vettvangi. Það þarf að tryggja mannkynið í heild gegn þessu skaðsemdarathæfi. Heimurinn verður að losna undan hættunni á hernaðarglæfrum nýlendu- valdssinna. Nýlendukúgunarstefnuna verður að uppræta í eitt skipti fyrir öll og bera hana út á sorphauga sögunnar. Hverjum stæði það nær en Sameinuðu þjóðunum að beita sér fyrir afnámi allra nýlenduyfirráða? Því að samkvæmt stofnskránni er það skylda Sameinuðu þjóðanna að vinna að því að endurvekja trúna á mannréttindi og manngildi, trúna á jafnrétti allra þjóða, hvort sem stórar eru eða smáar. Hvernig er unnt að efla friðsamleg samskipti þjóða á grundvelli virðingar fyrir reglu jafnréttis og sjálfsforræðis, svo sem Sameinuðu þjóðunum ber að gera, ef það er jafnframt látið viðgangast, að ríki, sem eru öflug í efnahags- og hernaðartilliti, reki ránstefnu sína gagnvart ýmsum af þjóðum Asíu og Afríku þann veg, að þjóðir þessar eigi þess ekki kost að ná rétti sínum og ráða málum sínum nema fyrir óheyrilegar fórnir og þjáningar í blóðugri baráttu gegn kúgurunum? Hvernig er unnt ,,að koma til leiðar sam- starfi allra þjóða um lausn alþjóðavandamála á vettvangi efna- hagsmála, félagsmála, menningarmála og mannúðarmála og um glæðingu og eflingu virðingar fyrir mannréttindum og undir- stöðuatriðum lýðfrelsis öllum til handa án greinarmunar þjóð- ernis, kyns, móðurmáls eða trúarbragða", svo að ég vitni í 3. málslið 1. greinar ákvæða um tilgang og stefnumið í stofnskrá Sameinuðu þjóðanna, — ef menn loka augunum fyrir svo hneykslanlegum þætti mannfélags vorra tíma sem nýlendu- valdakerfið er. Er ekki kominn tími til að hefja sigursæla úrslitasókn á hendur nýlenduvaldastefnunni á sama hátt og siðmenntað mann- kyn hófst handa um það fyrir einni eða hálfri annarri öld að afnema þrælasölu og þrælahald og skapaði sér þar með víðtæk skilyrði eigi aðeins til stjórnmálaframþróunar þjóðfélagsins, heldur og efnahagsþróunar þess. Ráðstjórnin telur, að tímabært sé orðið að bera fram stefnu- skrá fullkomins og algers afnáms nýlendustjórnarvalds í sér- hverri mynd og binda þar með endi á þessa svívirðu, siðleysi og villimennsku. Þegar ég var að semja þessa ræðu, gerði ég mér ljóst, að ekki myndu allar þjóðir, sem sæti eiga á þessum fundi Alls- herjarþingsins, fagna tillögum Ráðstjórnarríkjanna, því að við hlið fulltrúa frá frjálsum og óháðum ríkjum sitja hér ýmsir
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160

x

Réttur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Réttur
https://timarit.is/publication/319

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.