Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1881, Qupperneq 6

Skírnir - 01.01.1881, Qupperneq 6
6 ATTSTRÆNA MÁLIÐ. J>etta víttu þeir Gladstone sem haríiast á kjörfundunum, en þó var nú eigi talaS um aS flæma Tyrkjann á burt úr vorri álfu; hann mætti vera kyr á stöðvum sínum, en eiga þar engan valdarjett eSa höfSingjarjett á enum kristnu þjóSflokkum, og þó sízt á tyrkneska vísu, eSa sem soldán og jarlar (pasjar) hans hefSu neytt hans og beitt honum aS fornu farí. Soldánavöld og pasjastjórn ætti ekki heima í vorri álfu, og vægSarlaust yrSi aS halda því aS Tyrkjum aS hætta öllum hroka og drambi viS kristna menn, en gera bæSi Grikki og Slafa sjer jafnsjalla aS öllum kostum og rjettiudum. I stuttu máli: höfuSkenning Gladstones og Vigganna var og er, aS mergur austræna málsins sje lausn og sjálfsforræSi hinna kristnu þjóSflokka, en eigi upp- hald Tyrkjaveldis í vorri álfu *). Já, hvaS meira er, þeim lágu eigi sjaldan vingjarnlega orSin til Rússa, ogjátuSu, aS þeir hefSu mest fyrir því haft, sem áleiSis væri komiS, og kölluím málunum aS eins spillt í Berlin 1878. Af því aS þýzkaland og Austur- ríki hafa tekiS einmitt i sama streuginn og Torýmanna flokkarinn á Englandi, og umfram allt haft augastaSinn á Rússum og miSaS allt viS Rússland — eSa MiklágarS á valdi Rússa — þá hefir Gladstone sízt dregiS dul á, hve illa sjer segSi iiugur um tiltektir Austurríkis eSa samkomulag þeirra Andrassýs og Haymerles viS Bismarck. Hann tók svo geyst á hertaki Austurríkis (í Bosníu og Herzegóvínu) í einni kjörfundarræSu sinni (á Skotiandi), aS hann sagSi þar kynni aS koma, aS Englendingar segSu viS Aust- urríkismenn: »á burt meS krumlurnar!« („Hands ojf\“). þegar Gladstone var seztur aS stjórn, baS sendiboSi Austurríkiskeisara hann gera grein fyrir, hví hann hefbi mælt af svo miklum þjósti til Austurríkis (brugSiS því um harSstjórn og áþjánarráS og svo *) Gladstone sagði meðal annars í einni ræðu sinni í þingstofunni neðri (í sumar leið): “Nú geta þó allir gengið úr skugga um, að þeir fóru hræðilega villir vegar, sem rjeðu sáttrnálanum í París (1856), og að hjer var allt fyrir gíg unnið« ; og síðar: »því næst verð jeg að segja það hreint og beint: það er einber missýning, ef menn halda, að það sje nauðsynlegt að halda uppi ríki Tyrkja, hvort sem þeir bæta ráð sitt eða ekki.<
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.