Samvinnan - 01.10.1933, Qupperneq 78

Samvinnan - 01.10.1933, Qupperneq 78
300 S A M VINNAN tæki til þess að nota. Það liggur í augum uppi, að þessu göfga boðorði er illa hlýtt, á meðan það skipulag vinnunnar helzt, sem nú er, og verkamenn í þjónustu vinnuveitanda eru ekki annað en tæki til þess að auðga hann. En ráðið, sem samvinnumenn vilja nota til þess að afnema núverandi launakerfi, er allt annað en það. sem jafnaðarmenn vilja nota. Fyrst og fremst álíta samvinnu- rnenn, að afnám einkaeignar sé algerlega ókleift ráð til þess að ná þessu marki, það komi jafnvel alveg í bága við tilgang sinn, því að það sé einmitt skortur á einka- eignum, sem skapar það ástand, sem nú er, heldur uppi launakerfi nútímans og gerir verkamenn háða og ósjálf- stæða. Eina ráðið, eftir skoðun samvinnumanna, til þess að gera verkamenn óháða og sjálfstæða, er því það, að allir geti átt einhverjar eignir. En við hvað er átt með því, þegar talað er um að afnema núverandi launakerfi? Eina ráðið, til þess að afnema launakerfið gagngert, væri það, að gera alla verkamenn að sjálfstæðum framleið- öndum, sem ynni með eigin framleiðslutækjum og fyrir eigin reikning, eins og handiðnamaðurinn eða bóndinn. En slíkt fyrii-komulag virðist ósamræmanlegt við stóriðjuna og alla þróun og framfarir framleiðslu og viðskipta, enda heldur enginn slíku fram lengur, hvorki jafnaðarmenn né frjálslyndir hagfræðingar. Með því að afnema núverandi launakerfi er því aðeins átt við það, að verkamenn geti framvegis unnið við fyrirtæki, sem þeir eiga sjálfir í, stjórna sjálfir og hirða allan ágóðann af sjálfir. En hvernig hugsa þjóðnýtingarmenn til að ná þessu marki? Þeir vilja þjóðnýta fx'amleiðslutækin, og með því móti ynni verkamenn framvegis ekki fyrir fjáreignamenn og auðkýfinga, heldur fyrir þjóðfélagið, sem greiddi þeim fyrir vinnuna allt það, sem hún gefur af sér, að frádregn- um tilkostnaði og rentum. En vafasamt er, að þessi að- ferð reyndist þess megnug að afnema núverandi launa- kerfi, þó aldrei nema að hún reyndist framkvæmanleg, því
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182

x

Samvinnan

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Samvinnan
https://timarit.is/publication/340

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.