Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1902, Qupperneq 161

Andvari - 01.01.1902, Qupperneq 161
155 Stóreggin. A brún grunnpallsins kringum Island er 100 faðma dýpi og frá brúninni brött hlíð niður að 700 faðma dýpi, eptir það verður botninn aptur flatari og hallinn víðast miklu minni, enda er sævarbotn úthafa víðast nijög sléttur og misbæðir og snardýpi mjög óvíða Hryggurinn milli Færeyja, Islands og Græulands geng- ur upp að pallinum við Austurland og Yestfirði og er ei'ns og dálitið lægra áframhald af honiun. Langbrött- ust er brúnin fyrir sunnan land, suður af Mýrdalssandi, og þar er hún næst landi; ]>ó væri í fyrstu iill orsök til ]iess nð ætlá, að hér vairi aðdragandinn einmitt meiri og brattinn minni, því þar liggja jöklar fyrir ofan, sem hera fram ókjör af lausagrjóti, möl og sandi; undir jöklunum ef lint móberg og þussaberg, sem jöklar og jökulár eiga hægt með að leysa. sundur, og árhurður og jökulhlaup hafa í Skajttafellssýslum síðan land byggð- ist fyllt lón og smáfirði, svo þar eru sandar, sem áður var sjór. Þetta snardýpi svo nærri landi, hlýtur að standa í sambandi við upprunalega myndun landsins, áður en jöklar voru til. Utaf Vestfjörðum er grunnsær- inn víöast 12 14 mílur á breidd og hrúnin ekki eins livöss. Ut af Snæfellsnesi kemur 700 faðma dýpi eigi fyrr en 27 mílur frá landi. Grunnsævis-pailurinn knng- um ísland er fvrir innan 100 faðma dýpi í lieild sinni hallandi flötur aðlíðandi upp að ströndinni. Ef lina er dregin gegnum alla þá staði, þar sem 100 faðma dýpi er, Sést að lína ])essi fylgir grunnsjóar- brnninni. en beygist þó hér og livar inn með löngum bugðum og stafar það af því, að þar eru langar skor- ur inn í ílötinn, nokkurskonar marhotns-firðir, sem eru áframhald af hinum stærri fjörðum, er ujip i landið ganga. Dý])ið í þessum fjiirðum neðansævar er enn lílt kunnugt, nema fyrir utan Austurland, því þar hafa dönsk herskip hin seinni ár nákvæmlega stikað dýpið.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.