Sjómannadagsblaðið - 05.06.1988, Qupperneq 179
SJÓMANNADAGSBLAÐIÐ
177
Varðskipið Týr og þyrlan TF-SIF við æfingar.
hátt mjög vel, en getur ekki gegnt
því hlutverki senr stærri þyrlan gerir.
Við höfum verið mjög lánsamir
með TF-SIF. Hún hefur verið til-
tölulega létt í viðhaldi fram til þessa
— og nú hefur þyrluflugmönnum
okkar verið fjölgað úr 2 í 5, þannig
að við getum mannað bakvaktir.
Þetta er frönsk, tveggja hreyfla þyrla
af gerðinni DAUPHIN II SA-365,
með neyðarspili og neyðarflotholt-
um, búin mjög fullkomnum siglinga-
tækjum. Sérstök hita-myndavél er í
henni sem greinir hluti í myrkri og
hefur komið að ómetanlegu gagni.
Þá er í vélinni margvíslegur búnaður
til aðhlynningar sjúkum.
Ég held það liggi ljóst fyrir að
þyrlurekstur okkar muni aukast á
næstu árum. Það hefur sýnt sig að
sjómenn treysta mikið á að þyrlan sé
til taks vegna slysa og veikinda um
borð í skipum. Að vísu erum við
aðeins staðsettir hér í Reykjavík og
það getur því tekið okkur langan
tíma að komast á vettvang, t.d. fyrir
austan land eða norðan.
Raddir hafa verið uppi um að
æskilegt væri að festa kaup á stærri
þyrlu en TF-SIF er. Það myndi út af
fyrir sig auka burðargetu og lang-
drægi, og skapa aukið öryggi þeirra
sem fljúga í vélinni en ég er ekki viss
um að það myndi í öllum tilvikum
stytta tímann sem það tekur að kom-
ast á slysstað. Þess vegna hafa líka
komið upp hugmyndir um kaup á
fleiri þyrlum á borð við TF-SIF og
hafa þær þá, a.m.k. á vissum árstím-
um, staðsettar á öðrum stöðum en í
Reykjavík. Þannig mætti stytta við-
bragðstímann og jafnframt tryggja
að það sé ávallt þyrla til taks, en það
hefur komið fyrir að við höfum ekki
getað sinnt útkalli sökum þess að
TF-SIF hefur verið í skoðun eða við-
haldi.
Stór þyrla, sem margir vilja láta
kaupa, kostar allt að þrisvar sinnum
meira en sú þyrla sem við eigum nú,
eða jafn mikið og smíði nýs varð-
skips myndi kosta. Og rekstrar-
kostnaður slíkrar þyrlu er mjög
ámóta og eins varðskips, aðallega
vegna þess hve tryggingariðgjöld eru
há af þyrlum; ársiðgjald af þyrlu er
um 9-10% af verðmæti hennar.
Eins og oft vill verða er rætt um
svona mál meira af tilfinningu en
með rökum. Auðvitað er þetta til-
finningamál, björgunarmál vilja oft
vera það. En þetta verður nú samt
að skoða frá fleiri en einni hlið og
verður eflaust gert í meðförum
stjórnvalda, þar sem endanlegt
ákvörðunarvald liggur.
Jú, það er rétt all nokkrar deil-
ur hafa verið innan Landhelg-
isgæslunnar á síðari árum, en
það er ekki nýtt. Þetta kallast stund-
um samstarfsörðugleikar, sem ávallt
hljóta að koma upp ef gerð er tilraun
til þess að breyta rekstri eða skipu-
lagi, og ég held að þeir risti ekki
mjög djúpt, sem betur fer.
Sumt af þessu er raunar þess eðlis
að það er ekki beint milli okkar
stjórnenda og starfsmanna, heldur