Árbók Háskóla Íslands - 01.01.1982, Qupperneq 123
Mannfræðistofnun Háskóla íslands
121
tillit til þess, að maðurinn er félagsvera og
hefur skapað svokallaða menningu og sögu í
tíma og rúmi.
Alþjóðasamtök mannfræðinga og þjóð-
fræðinga, IUAES (Intemational Union of
Anthropological and Ethnological Sciences)
hafa gert augljósan greinarmun í nafni sínu,
feglugerð og útgáfum ráðstefnufyrirlestra, á
annarsvegar: „anthropologyer innifelur
trt a. hugtökin „physical anthropology" og
..human biology", og hinsvegar: „ethno-
,0gy“(þjóðfræði), er innifelur m.a. hugtökin
i.cultural anthropology" og „social an-
thropology". En þrátt fyrir það er algengt að
enskumælandi þjóðir kalli þetta allt
»anthropology“. Þessar greinar hafa samt
þróast sjálfstætt um langt skeið, og raun-
yeruleg tengsl þeirra eru oft lítil sem engin í
serhæfðum rannsóknum nútímans.
Ólíkur skilningur hugtaksins „anthropo-
*°gy“ og mismunandi áhersla á ýmsar
greinar mannfræði í kennslu og rannsókn-
nin veldur ósjaldan misskilningi og óþarfa
erfiðleikum. Hefur þetta aukist á Islandi
síðan sumir fóru að nota orðið mannfræði
yfir þau fræðasvið félagsvísindadeildar H.I.,
sem áður voru t.d. nefnd: þjóðfræði og
mannfélagsfræði eða félagsmannfræði. Þess
Vegna hefur MHÍ talið rétt að vekja hér
serstaka athygli á ofantöldum staðreyndum.
Verkefni MHÍ eru margþætt og tengjast
að meira eða minna Ieyti hvort öðru. MHÍ
varðveitir eldri og yngri mannfræðigögn, í
mismunandi mæli, varðandi um það bil
40.000 íslendinga og úrtakshópa Norð-
ntanna, Dana, Lappa, íra, Skota og Vest-
Ur-Islendinga, er forstöðumaður hefur safn-
að- Er stöðugt unnið úr þessum gögnum
jafnframt söfnun nýs efniviðar.
MHI skráirýmis lýðfræðileg, ættfræðileg,
Pjóðfélagsleg og söguleg atriði og stundum
eilsufarsleg og sálfræðileg. Jafnhliða fara
fam ýmsar mælingar, svo sem á líkamshæð,
°h útlimum, höfði, andliti, þyngd og húð-
ltu' Etnnig er athugað, flokkað og skráð:
sköpulag andlits, nefs, ennis, hnakka, höf-
uðs, höku og eyrna. Ákvarðaður er hára- og
augnalitur, tekin fingraför og lófalínur;
blóðflokkar eru greindir og fleiri erfðaein-
kenni könnuð, t.d. bragðhæfni (PTC), örv-
hendi, litaskyn o.fl. Hársýnum er safnað til
frekari rannsókna, og ljósmyndir eru teknar
af þeim, sem rannsakaðir eru.
Helstu verkefni
1. Samanburður líkamseinkenna og erfða
fólks, eftir héruðum á íslandi.
Það hefur frá upphafi verið eitt af for-
gangsverkefnum MHÍ að annast mann-
fræðirannsóknir á fólki úti á landi, sem á
báðar ættir að rekja til tiltekins héraðs.
Reynt er þannig að afla vitneskju um
fom einkenni manna er haldist hafa í
ákveðnum ættum eða héruðum, en eru
nú óðum að hverfa. Hefur það margvís-
legt líffræðilegt og sögulegt gildi.
2. Könnun á uppruna íslendinga og skyld-
leika við nágrannaþjóðir.
Tíðni og fylgni ákveðinna líkamsein-
kenna og erfða meðal Islendinga eru
kannaðar og niðurstöður bomar saman
við samsvarandi rannsóknir á ná-
grannaþjóðum Islendinga. Á þesum
þætti rannsókna MHl virðast íslending-
ar almennt hafa meiri áhuga en nokkr-
um öðrum, og m.a. þess vegna hefur
MHÍ lagt ríka áherslu á hann.
3. Innœxlunar- og útœxlunaráhrif („endo-
gamy/exogamy“).
Gerður er samanburður á rótgrónum
og meira eða minna skyldum íbúum til-
tekins héraðs og afkomendum aðfluttra
og óskyldra sem tengst hafa hinum rót-
grónu á ýmsan hátt.
4. Samanburður sveitamanna og bœjarbúa.
Áhrif borgaraðlögunar („urbanisering").
Fólk búsett í Reykjavík er borið saman
við fyrri sveitunga sína eða skyldmenni
úti á landi, m.a. til að kanna líkleg áhrif