Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga - 01.01.1929, Qupperneq 64

Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga - 01.01.1929, Qupperneq 64
30 TlMARIT ÞJÓÐRÆKNISFELAGS ISLENDINGA lög þau, er alþingi hafði sett, að hann hefir eigi sjálfur getað skapað lög, og að starfsemi hans því eigi er hliöstæð starfsemi hins róm- verska prætors. Hinnsvegar hefir þessi tilhögun haft mikil áhrif á það form sem lögin geymdust í. Lög- sögumaðurinn hefir raðað efninu niður og framsetning hans hefir orð- ið með persónulegum blæ og sjást þessa hvorttveggja merki í hinum rituöu lögum, er geymst hafa til síð- ari tíma. Með þessum hætti geymd- ust lögin í minni manna. Laga- þekking var mjög mikils metin og ungum mönnum var komið fyrir hjá lögspökum mönnum til að nema þar lögvísi. Eptir því sem tímar liðu og löggjöfin varð umfangsmeiri hlaut lögsagan að verða örðugri. Því var það, er landsmenn höfðu lært ritlist, að lögin urðu eitt hið fyrsta sem fært var í letur. Árið 1117 samþykkti alþingi að fela nefnd manna að færa lögin í letur. Nefnd- in starfaði að þessu verki næsta vetur og lagði alþingi samþykki sitt á verk hennar árið eptir, 1118. Lög- bókin, sem nefndin skráði, var nefnd Hafliðaskrá eptir einum nefndar- mannanna. Hún er nú eigi lengur til, en ætla má að hún hafi að form inu til verið bókfærð lögsaga, enda var henni fyrst og fremst ætlað að vera grundvöllur lögsögunnar fram- vegis. Nokkrum árum síðar var kristinréttur landsins færður í let- ur að tilhlutun biskupanna Þorláks í Skálholti og Ketils að Hólum. Af lögbókum þessum hafa síðan ýmsir menn látið gjöra sér eptirrit, og þá bætt við nýjum lögum og fellt niður þau sem úr gildi voru gengin. Urðu þannig smátt og smátt til mörg liandrit af lögunum. Handritum þessum bar vitanlega eigi ávalt sam- an og því voru sett lög um það á alþingi hvernig að skyldi farið ef liandritin greindi á. Af handritum þessum hafa tvö varðveist til vorra tíma, að mestu leyti heil, og auk þess brot úr nokltrum öðrum. Aðal- handritin tvö eru rituð um og eptir 1250. Þó að þau þannig séu rituð í lok lýðveldistímans, þá má samt ætla að þau geymi rétt lýðveldisins í öllum aðalatriðum eins og hann var um miðja 12. öld og í annan stað að í þeim hafi varðveist allur meg- inþorri laga þeirra, er í landinu giltu á þeim tímum. Lagasöfn þessi eru einu nafni nefnd Grágás, nafn sem þau eru nefnd þegar um miðja 16. öld, en annars eigi hefir fengist fuilnægjandi skýring á. Öll þessi handrit liafa verið gefin út í vönd- uðum, kritiskum útgáfum af Vil- lijálmi Finsen (Kaupmannahöfn ^ 1852, 1879 og 1883). Grágás er yfirgripsmesta laga- safnið er nokkur forngermönsk þjóð hefir látið eptir sig á sínu eigin máli. Efni hennar tekur til allra sviða réttarins, einkaréttar (civil law), réttarfars, refsiréttar og op- inbers réttar (public law). En ís- lendingar voru bandaþjóð, er lifði nær eingöngu á landbúnaði, og fyr- ir þá sök er löggjöf þeirra fábreytt borin saman við löggjöf hinna marg- brotnu þjóðfélaga nútímans. Verzl- un og siglingar voru að mestu leyti í höndum útlendinga á síðari hluta lýðveldistímans. Því gætir verslun- ar- og siglingaréttarins lítt í Grá- gás. Þó eru þar nokkur ákvæði um
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243
Qupperneq 244
Qupperneq 245
Qupperneq 246
Qupperneq 247
Qupperneq 248
Qupperneq 249
Qupperneq 250
Qupperneq 251
Qupperneq 252
Qupperneq 253
Qupperneq 254
Qupperneq 255
Qupperneq 256
Qupperneq 257
Qupperneq 258
Qupperneq 259
Qupperneq 260
Qupperneq 261
Qupperneq 262
Qupperneq 263
Qupperneq 264
Qupperneq 265
Qupperneq 266
Qupperneq 267
Qupperneq 268
Qupperneq 269
Qupperneq 270
Qupperneq 271
Qupperneq 272
Qupperneq 273
Qupperneq 274
Qupperneq 275
Qupperneq 276
Qupperneq 277
Qupperneq 278
Qupperneq 279
Qupperneq 280
Qupperneq 281
Qupperneq 282
Qupperneq 283
Qupperneq 284
Qupperneq 285
Qupperneq 286
Qupperneq 287
Qupperneq 288
Qupperneq 289
Qupperneq 290
Qupperneq 291
Qupperneq 292

x

Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga
https://timarit.is/publication/895

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.