Tímarit Þjóðræknisfélags Íslendinga - 01.01.1929, Qupperneq 65
STJÖRNARSKIPUN OG UÖG
31
það efni, meðal annars ákvæði um
skiptapajöfnuð (gen. average) svar-
andi til hins rómverska Lex Rhodia
de jactu, en þó vafalaust eigi kom-
in til íslands fyrir áhrif frá róm-
verskum rétti. Yfirleitt stendur lög
gjöfin í Grágás algjörlega á þjóð-
legum grundvelli. Áhrifa annars-
staðar að verður lítiö vart, nema lít-
ilsháttar frá kanoniska réttinum, og
eru þó kirkjulög íslands einnig með
þjóðlegu sniði, og í ýmsum höfuð-
atriðum mjög frábrugðin hinum al-
menna kanoniska rétti.
Það hefir opt verið talið einkenni
íslensks réttar, eins og hann lýsir
sér í Grágás, live mikið sjálfræði
hann gæfi einstaklingunum. Hann
hefir verið talinn byggja á fullkom-
inni einstaklingshyggju (individual-
ism). Ekkert getur verið fjær réttu.
Það hefir opt með réttu verið bent
á það, að félagshyggjan sé eitt af
höfuðeinkennum liins germanska
réttar gagnstætt einstaklingshyggju
rómverska réttarins, og íslenskur
réttur sver sig að þessu leyti í ætt-
ina til hins germanska réttar. Ætt-
arböndin voru sterk á íslandi, eins
og annarsstaðar í hinum germanska
heimi, hlutverk ættarinnar mörg og
naikilvæg, gagnkvæm réttindi og
skyldur ættingjanna miklar og
margvíslegar. Að vísu má þó segja
að farið sé að votta fyrir upplausn
ættarsambandsins í Grágás, rneira
en í fornlögum frændþjóðanna.
Grágás þekkir þannig hvorki hinn
svonefnda óðalsrétt Norðmanna, þ.
e. innlausnarrétt ættingjanna að
jörðum, sem í ættinni höfðu verið,
og frændi þeirar hafði látið af hendi,
né fjárfélag samlifandi ættingja, hið
forndanska fælagh. En í þess stað
skapaði félagshyggja íslendinga ný
félagsleg sambönd, og leiddi þau
sum til þess þroska að slíkum hafa
þau eigi náð hjá öðrum þjóðum fyr
en á síöustu öldurn. Merkast í því
efni er skipulag sem að vissu leyti
er hliðstætt félagsl. löggj. nútímans.
Landinu var öllu skipt í umdæmi er
nefnd voru hreppar. Líkt orð þekk-
ist eigi hjá neinni annari ger
manskri þjóð, sem heiti á umdæmi,
nema í Englandi, í Sussex, þar var
umdæmi sem lá á milli Scir og
Hundred nefnt Rape. Hvort ísiend-
ingar hafa lánað nafnið þaðan eða
eigi er óvíst, en hitt sýnist víst að
ailt skipulag hreppsins og starf er
íslenskt. Hrepparnir voru staðlega
takmarkaðir. Þeir höfðu sína stjórn
út af fyrir sig og voru alveg óliáðir
goðunum eða þingunum. Aðalhlut-
verk þessara stofnana voru fram-
færslumál. Eptir Grágás á hverjum
fátækum manni, er eigi gat séð fyr-
ir sér sjálfur, að verða séð fyrir
framfærslu af öðrum. Framfærslu-
skyldan hvíldi fyrst og fremst á
ættingjum hins fátæka manns, allt
í 5. lið. Þó voru fjarskyldari frænd-
ur því aðeins framfærsluskyldir aö
þeir ættu sér tiltekna fjáreign og
því hærri sem skyldleikinn var fjar-
lægari. En ef ættingjarnir gátu eigi
innt framfærsluna af hendi, eða ætti
ómaginn enga framfærsluskylda
ættingja tók hið opinbera við fram-
færslu hans, og þá aðallega hrepp-
urinn en stundum líka þingið, fjórð -
ungurinn eða landið allt. Fátækra-
framfærslu hreppsins var hagað
þannig: ómögunum var skipt nið-
ui á hreppsmenn og átti hver maður