Úrval - 01.02.1947, Qupperneq 6

Úrval - 01.02.1947, Qupperneq 6
4 ÚRVAL á húsin, sera aldrei voru byggð, og bílana og útvarpstækin, sem aldrei voru smíðuð. Á svipaðan hátt fer í hvert skipti, sem reynt er að fækka óþörfum skrifstofumönnum í opinberum skrifstofum. Menn geta verið vissir um, að hávær mótmæli kveði við: Það er ver- ið að skerða þjóðartekjurnar með því að svifta þá kaupmætt- inum! Hér rekum við okkur aft- ur á brotnu rúðuna. Menn gleyma því sem sé algerlega, að þegar skrifstofumönnum hefir verið sagt upp, geta skattgreið- endurnir ráðstafað því fé, sem áður fór í að greiða laun þeirra. Tekjur og kaupmáttur skatt- greiðendanna eykst, a. m. k. eins mikið og tekjur og kaupmáttur skrifstofumannanna minnkar. En hér er ekki nema hálfsögð sagan. Landinu vegnar ekki að- eins eins vel án hinna óþörfu skrifstofumanna, pví vegnar lungtum betur. Skrifstofumenn- irnir verða nú að Ieita inn á svið framleiðslunnar — og þar geta þeir því aðeins fengið atvinnu, að þeir hjálpi við framkvæmd nauðsynlegrar vinnu. 1 stað þess að vera snýkjudýr, verða þeir nýtir þjóðfélagsþegnar. Ef við athugum þannig af- leiðingar vissra hagfræðikenn- inga og áætlana, ekki aðeins með tilliti til augnabiiksáhrifa á einstakar þjóðfélagsstéttir, heldur með varanleg áhrif á allar stéttir þjóðfélagsins í huga, komumst við að niðurstöðuœ. sem heilbrigð skynsemi hefði raunar getað sagt okkur fyrir. Ef manni væri ókunnugt um, hvaða stefnu er hampað mest á sviði hagfræðinnar á vorum dögum, myndi manni aldrei detta í hug, að það væri hagur í því, að láta brjóta rúð- ur fyrir sér; eða að það væri annað en óþörf eyðsla, að stofna til þarflausra framkvæmda; eða að það væri búhnykkur fyrir þjóðfélagið að íþyngja hinu op- inbera með óþörfum skrifstofu- mönnum. Fjölmargt, sem virðist vera skynsamlegt, þegar því er beitt með tilliti til einnar stéttar, reynist tál, þegar litið er á hags- muni þjóðfélagsins í heild.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Úrval

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Úrval
https://timarit.is/publication/1841

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.