Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1882, Qupperneq 100

Skírnir - 01.01.1882, Qupperneq 100
102 TYRKJAVELDI. og kallað sem skjótast á ráðherra sina, og á þeirri ráðstefnu var dóminum svo breytt sem fyr segir. Sú var lengi tilhugsan Dísraelís (Beaconsfields lávarðar), sem hann hafði miklar mætur á, að Palestina skyldi verða aptur byggðarland Gyðinga. Hann ætlaðist til, að því yrði framgengt fyrir fje og framtakssemi Englendinga, en nú er sagt, að auðmenn af Gyðingakyni í Miklagarði, og viðar þar eystra, hafi beizt af soldáni landa á Serklandi og í Palestínu til byggða þeim Gyðingum til handa, sem þangað vilja ráðast til bólfestu frá Rússlandi og öðrum löndum. Einn Gyðingur hefir boðið framlag 5 millíóna p. sterl. til að koma þeim nýlendum í blómgun og til þess þrifnaðar, sem landkostirnir bjóða, en allir vita, hvernig öllum landsnytjum hefir hrakað niður'hjer sem víðar undir óblessunarstjórn Tyrkja. Sagt er að þessu máli sje góður gaumur gefinn í Miklagarði, enda muni soldáni kostur á drjúgri þóknan í peningum, sem hann jafnan þarfnast. í október og nóvember geysaði Kólera í Mekka, borginni helgu, en þar var þá mesta mannkvæmd af pílagrímum. Frá hafnarborginni Jeddah og til Mekka eru tvær dagleiðir, en þann veg ganga pílagrímar — þeir sem sjóveg eru komnir til Arabíu ■— næstum alsnaktir, og hafa ekki annað enn ein- hverja dulu um lendar og mitti, og má þá nærri geta, að þeim verði hættára við sóttnæminu, ef pest er fyrir og mis- jafnt viðrar. Annars þykjast þeir menn deyja í dyrum Para- disar, sem þar látast, og því láta enir sjúku sem fyrst bera sig í nánd við musteri Múhameðs (Kaába). Meðal pílagrímanna var fursti frá Indlandi, og er þess getið, að hann ljet bera sig innarlega inn i musterið, er hann var að dauða kominn, og fyrir það gaf hann musterinu i testamentisgjöf 90 þúsundir franka. Frá Bolgaralandi. 25. maí tók Alexander jarl það nán- ara til, sem hann beiddist af fólkinu. það skyldi kjósa nýtt þjóðarþing, og þingið skyldi veita honum heimild til að stýra landinu þinglaust í 7 ár, en innan þeirra útgöngu skyldi hann mega kveðja þjóðarþingið til fundar, og bera þar upp breyt-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.