Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1914, Qupperneq 75

Andvari - 01.01.1914, Qupperneq 75
Bréf frá Jóni biskup Wídalín. 71 fallinn. Vér erum mjög svo skógvana. Um það er næsta atriði. VI. íll er meðferö skóga á landi hér, og þrátt fyrir gömul lögboð, að engi megi brenna hrísi né birki, sé eigi gömul notkunarvenja fyrir á ýmsum býlum til forna og svo til kolagerðar og dengingar, þá hefir þessu um langan tíma aldrei verið hlýtt. Pess vegna eru nú þessir birki- skógar því nær eyddir. Verði eigi fengin bjargráð i tíma, hygg eg, að sjá megi, að innan 20 ára verði því nær engi skógur eftir. Eg kann eigi betra ráð við þessu en það, er hér segir. 1. Viða getur að sjá gamlar grafir, löngu notaðar til mótekju og eldneytis, og að likindum ekkert annað til eldneytis notað. Enn af nýju þyrfti að taka upp þenna sið og harðlega skipa, að þeir fylgi fornum feðra sið, og liggi við eign eða ábúð. Ástæða fyrir þessu máli er sú, að eg hefi liér á stólnum, sem er eldfrekur, því nær allan aldur minn þar látið nota mó til eldneytis, og sé, að það er miklu ódýrra. 2. Bændur höggva skóga til kolagerðar og flytja til sjávar og annarra staða skóglausra gegn lögum. En svo löng er níðslan, að engi mælir hér orð um. Bót við þessu böliværi sú, ef öllum væri skipað að kaupa kol afdönsku verzluninni; það er stór-gróðavænlegt, því að ein tunna al enskum lcolum (sem nefnast steinkol hér á landi) kostar jaínt og tvær tunnur af viðarkolum, en er jafndrjúg til eldneytis, sem átta tunnur af þeim. Petta er óskeikanlega víst og margreynt hér heima fyrir. Annars er hér að athuga, að enn er engi af smiðum vorum, sem kann að fara með steinkol, og því eru þau eigi notuð hér á landi, nema til járnsmíða, og annarra stórsmíða. Pess vegna er það min sannfæring, að senda skuli heim hingað nokkura af áður nefndum drengjum, er utan yrðu sendir, og skulu þeir lært hafa járnsmíðar og kenna öðrum. 3. Hér á landi eru að eins til birkiskógar, en birkitré ná eigi háum aldri hér, að minni skoðun eigi langt yfir 60 ár, þá taka þau að feyskjast. Ef nú girt væri lyrirþað, að nokkur mætti nota skógana til eldneytis, né heldur til kola, þar sem hægt væri að afla annars eldneytis, þá
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.