Lindin - 01.01.1932, Qupperneq 26

Lindin - 01.01.1932, Qupperneq 26
24 L I N D I N Hvemig sem maðurinn er, fullkominn eða ófullkominn og hverjir sem em kostir hans eða gallar, blessar kær- leikurinn hann, og kærleikurinn afber allt, þolir allar raunir. f fám orðum má segja það, að postulinn kenni oss það með þessu versi, að kærleikurinn gefur lífinu á öll- um sviðum fullkomnun og fegurð í æðsta skilningi orð- anna. f seinasta versinu, sem telst 8. til 13. vers í kapitul- anum er eins og í fyrsta versinu samanburður á kær- leikanum og öðrum góðum gáfum. Postulinn bendir á það, að kærleikurinn, trúin og vonin, þetta þrennt, er varanlegt og hefir æfinlegt gildi, en ýmis önnur and- leg verðmæti eyðast af tímans tönn, eða falla úr gildi, þegar viðhorf breytist. Um þessi verðmæti er eðlilegt að spyrja: hversu lengi hafa þau gildi? Gildi þeirra er tímabundið, en: KærleiJcurinn felhir aldrei úr gildi, en hvort sem það nú eru spádómsgáfur, þá munu þær liða undir lok, eða tungur þær munu hætta, eða þekking, þá. rrmn hún líða undir lok. Spádómsgáfa, tungumálakunn- átta og hverskonar þekking hefir gildi sitt ákveðinn tíma og á ákveðnum stað og er alltaf í molum. Spá- dómsgáfa frumkristninnar hvarf að mjög miklu leyti úr kristnilífinu og mjög lítið hefir borið á henni í marg- ar aldir og þó var þetta gáfa, sem var höfð í stórmikl- um hávegum á tímum frumkristninnar. Tungumálin breytast, liða undir lok, ný tungumál verða til, en að líkindum munu þeir tímar koma, að skilningurinn og þau hugsanaviðskifti, sem mál manna er nú miðill fyr- ir, munu eignast annan enn göfugri farveg. Hugsanir munu berast milli manna með fullkomnara móti held- ur en formi orðsins, þá nota menn ekki lengur tungu- mál í sama skilningi og nú, menn hætta að tala með sama móti og nú. Það, sem nefnist þekking á einum tíma og er það í vissum skilningi, nefnist vanþekking og fáfræði á öðrum tíma. Tökum til dæmis ýmsar vís-
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110

x

Lindin

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Lindin
https://timarit.is/publication/730

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.