Helgafell - 01.12.1942, Qupperneq 85

Helgafell - 01.12.1942, Qupperneq 85
Tveir meistarar: Asgrímur Jónsson og þróun íslenzkrar málaralistar í áróðri hins andlega afturhalds gegn frjálsuirv listum þykir sú aSferð stundum henta vel aS beita nöfnum og starfi eldri listamanna gegn þeim, sem yngri eru og oft eiga í baráttu viS fordóma hinna vanaföstu, er krefjast þess, aS þróunin nemi staSar við afrek undanfarinna kynslóða. SíSastliSinn vetur, þegar hiS svokallaða ,,stríð um MenntamálaráS“ stóð yfir, mátti sjá ítrek- aðar tilraunir gerðar til þess aS skipa ýmsum viðurkenndustu brautryðjend- um í islenzkri málaralist utan viS þróun þeirrar listgreinar og færa sönnur á, að þeir ættu engan þátt í henni. Þetta var auðvitað gert í þeim tilgangi að leiða almenningi fyrrir sjónir, hversu öfgakennd og hættuleg stefna sumra hinna yngri listamanna væri, og þá jafnframt, að hið rétta samhengi í mál- aralist þjóðarinnar væri farið veg allrar veraldar fyrir atbeina þeirra. Hér skal ekkert um það sagt, hvort hinni klassisku aðferð afturhaldsins var beitt með tilætluðum árangri í þetta skipti. En hún hefur stundum gefizt vel, vegna þess hve mörgum hættir til að líta svo á afköst eldri og yngri lista- manna kynslóða, að þar sé engin heil brú á milli. ÞaS vill þá gleymast, að sérhver kynslóð undirbýr starf hinnar næstu, fær henni í hendur reynslu sína og ákveður að miklu leyti, hvernig starfi hennar verður háttað. En menningarlegt gildi lista er hins vegar fólgið í því, að þær tjái andlega við- leitni síns tíma, og því væri fyrst veruleg ástæSa til að örvænta um fram- tíðarhorfur íslenzkrar málaralistar, ef þess sæjust merki, að hún staðnæmd- ist við eintómar eftirlíkingar af verkum fyrstu brauðryðjenda sinna. Listamannsferill Ásgríms Jónssonar og afrek hans eru sérstaklega at- hyglisverð einmitt í þessu sambandi. Sennilega var hið eina jákvæða tiltæki MenntamálaráSs á þessu ári fólgið í sýningu, sem haldin var í Gefjunar- glugganum á vegum stofnunarinnar. Sýning þessi varpaði nokkru ljósi yfir þróun íslenzkrar málaralistar hinn síðasta mannsaldur eða á því tímabili, sem Ásgrímur hefur starfaS sem listamaður. ÞaS kom hér skýrt fram, að þrátt fyrir talsverðan mismun á verkum Ásgríms og þeirra meðal yngstu málaranna, sem þykja ganga lengst í nýjabruminu, var stökkið smávægi- legt í samanburði við þá fjarlægð, er reyndist vera á milli Þór. B. Þorláks- sonar og Ásgríms. Öllum þeim, sem ekki eru með öllu blindir á málverk, hlaut að verða ljóst, aS hér hefur verið um hreina byltingu að ræða. Á tiltölulega mjög skömmum tíma hefur íslenzk málaralist hafið sig upp úr
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Helgafell

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Helgafell
https://timarit.is/publication/1076

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.