Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1882, Qupperneq 99

Skírnir - 01.01.1882, Qupperneq 99
TYRKJAVELDI. 101 Abdúl Azíz var sviptur völdum og settur i varðhald, t. d. Mid- hat pasja og mágar soldáns, Mahmúd Damad, Núri Damad, og fl., og segja menn, að Abdúl Hamíd hafi því látið þá sök á þeim bitna, að hann grunaði þá um leyndarmök við bróður sinn Múrad, og þóttist vita, að þeir voru i mestu kærleikum við sonu Abdúls Meschíds*). Tveir af trúðum (glímumönnum) Abdúl Azíz gengu við morðinu, og nefndu til enn tvo menn aðra, sem hefðu unnið með þeim að verkinu, en það hefði verið framið eptir boði og ráðum þeirra manna, sem nú voru nefndir, og fleiri annara. Allir voru þeir (9) til dauða dæmdir, sem að sjálfu morðinu urðu sekir, en tveir aðrir til 10 ára betrunarvinnu. Siðar gerði soldán þá vægð á dóminum, að þeir sem til lifláts voru dæmdir skyldu færðir til Arabíu, og sitja þar i varðhaldi æfilangt. það bar hjer til, að dómurinn mæltist afar illa fyrir — jafnvel í blöðum Tyrkja, og allt þótti mjög tortryggilegt um sakaprófin, og ekkert fullsannað. Eptir á kvaddi soldán líka 20 lögspekinga (lögþýðendur Kóransins) til álitagerðar um dóminn, og eiga þeir að hafa lýst hann ólögmætan, fyrir þá sök sjerílagi, að hjer hefði eigi verið dæmt eptir þeirri lögbók, sem „Scheri“ heitir; en þar segir svo, að þann einn skuli dæma af lífi fyrir morð, sem það hefir framið ,og að því er sannur orðinn með rökum. þeir eiga líka að hafa kallað það rjett í alla staði, er völdin voru tekin af Abdúl Azíz, því hann hefði svo óhæfulega á þeim haldið, sem brjál hefði verið komið á ráð hans. Hann hefði sóað í ráð- leysi íje ríkisins, hengt orðukrossa um háls þeim hönum sínum, sem sigruðust i ati, og fleiri þesslconar hneyxli framið, en þyngst hefði þó sú sök hans verið, er hann hefði verið kominn á fremsta hlunn með að selja ríkið aldarfjöndum þess (Rúss- um) í hendur. En fremur hefðu þeir sagt, að soldán mætti vita hvað við tæki, ef það yrði síðar sannað, að hann hefði skrifað undir líflátsdóm saklausra manna, því skyldmenni þeirra og vandamenn gætu krafizt að lögum, að soldán skyldi sjálfur lífið fyrir láta. Við þetta á soldán að hafa orðið skelkaður, *) Elzta spn sinn vildi Abdúl Meschid leiða til arfs að rikinu á móti ríkiserfðum Tyrkja.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.