Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1882, Qupperneq 113

Skírnir - 01.01.1882, Qupperneq 113
DANMÖRK. 115 (7. september), sem hefði fært nokkrum prestum þjóðarkirkj- unnar frá honum ávitanir“. þeir voru mjög fáir af hægri manna liði, sem veittu hjer ráðherranum fulltingi. það er nokkuð ámynt um ritdeilurnar og stjórnmála- þræturnar hjá Dönum, að allt stendur hjerumbil í sama stað, en þó mun óhætt að fullyrða, að bardaginn sje farinn að hall- ast heldur á „hægrimenn“, en hjer er líka greint eptir „hægri“ og „vinstri“, sem getið hefir verið í fyrri árgöngum þessa rits. En vjer þurfum ekki að minna neinn á, að guð skiptir hjer opt giptu fyr enn von um varir, en ákafinn er optast þess vottur, að þeir sem sannleikann þykjast hafa allan höndlað, hafa tekið „ský höndum en enga Júnó“ (Nubern pro Junone). Hin yngri skáld og rithöfundar, sem kalla Georg Brandes höfuð sitt og forustu, bera þegar hina eldri ofurliði bæði að tölu og framleiðslu nýrra rita. En það mun enn fara sem svo tiðum fyr, að rísi einn afburðamaður upp fyrir þeim álitum, sem fyrir ónægum rökum hafa fallið, þá rjetta þau aptur sinn hluta fyrir orku afburðamannsins, hversu margir sem í móti honum ráðast. Oss virðist sem Brandesar liðar láti á stundum svo, sem álit þeirra og dómar sje öðrum lögum og forlögum háð enn álit og dómar annara manna. það má um þá segja sem sagt er um þórð í sögu Gísla Súrssonar, þar sem hann sat í steðanum i kápu Gísla, að „þeir hrósi sjer heldur“, eða meir en góðu gegni. Skyldi það vita á, að á þeim eigi að rætast málshátturinn danski: Hovmod staar for Fald (skömm er óhófs æfi)? En hvað sem þessu líður, þá verður því ekki neitað, að það sem umliðið ár liggur eptir þá, sem vinstra megin standa, ber flest langt af þvi, sem hinir hafa ritað. Vjer tölum hjer að eins um skáldritin. þó vjer höfum hvorki tima nje rúm til að lýsa neinu, þá viljum vjer nefna það sjerí- lagi, sem þeir hafa samið Holger Drachmann og Sophus Schandorph. Frá hinum fyrnefnda hefir komið ágætlega fögur skáldsaga, sem heitir „Vandenes Datter“, og honum eru eignuð ljóð í þáttum, sem heita „Gamle Guder og Nye“. Höfundur þeirra nefnist Svend Tröst. Eptir Schandorph er löng skáld- saga, sem heitir „Thomas Friis“, og má þar kenna berlega 8*
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.