Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1882, Qupperneq 125

Skírnir - 01.01.1882, Qupperneq 125
svíÞjóð. 127 látið sem líklegast við þá verknaðarmenn, sem aðhyllast jafn- aðarkenningar, þá hefir hann fengið beztu viðtökur i landflokk- inum 'og fyrir þeirra manna fulltingi komizt I „rikislaganefnd- ina“. Af þessu má sjá, að landflokkurinn hefir komið svo ár sinni fyrir borð, að allur þorri alþýðunnar ætlar, að þar sje ‘helzt forvigi frelsis og framfara, sem hann er. Hjer er þá nokkuð ámóta komið og í Danmörk, að frelsismenn eru bænda- megin, en þeir kallaðir andróðrarmenn frelsisins, sem hinna flokk fylla. Hann skipa helzt borgamenn, og þeir sem ■ ætla að bókleg kunnátta, háskólamenntun og önnur menntun, sem meira gætir í borgum enn i sveitum, eigi að sitja í fyrirrúmi í lagasetningum og ríkisstjórn. f>ví verður ekki neitað, að þeirra á rneðal eru margir ágætismenn, t. d. Charles Dickson, dr. med., frá Gautaborg (bróðir auðmannsins milda, Oskars Dicksons), Asker, landshöfðingi frá Gefle, Rubinson, doktor, Gilljam, rektor, ogFock, „fríherra“, allir frá Stokkhólmi, Rund- gren, biskup frá Carlstad, Linder, prófastur frá Vesturási, auk margra fleiri. Flestir þessara manna tala af heitum liug, þegar þeir nefna „frelsi“ og „fósturlandið“, eða þegar talað er um frama þess og sæmdir. Til þessa hefir, t. d., opt tilefni gefið, er umræðurnar urðu um her og landvarnir, en hjer hafa hinir orðið svo örðugir, að ekkert hefir náð fram að ganga, sem minnzt hefir verið á í enum fyrri árgöngum þessa rits. Mennta- flokksmenn hafa borið landflokksmönnum skorinort á brýn, að þeir vildu leggja minna í sölurnar fyrir land sitt, enn góðum sonum þess sæmdi, og kallað, að Svíum væri illa aptur farið, er þeir ljetu landvarnirnar sig svo litlu skipta. það er reyndar rjett, að landflokksmenn hafi blandað svo skattamálinu og land- varnarmálinu saman, að þeir hafa skilið til um herkostnaðinn, að hann yrði lagður á ríkið fyrir tollgjald og fleiri skatta, en enum gömlu álögum yrði ljett af fasteigninni, og líka vilja þeir takmarka meir enn hinir útgjöld til hers og flota. En á það leiðum vjer hjá oss að leggja nokkurn dóm, hvað til þess er hæft, sem hinir segja, að tillögur þeirra fari meira eptir sín- girni enn sannsæi, þegar þeir vilja ljetta álögunum af landeign- um, og að þeir ætli að velta svo af sjer og hjeraðamönnum
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.