Aldamót - 01.01.1902, Qupperneq 38

Aldamót - 01.01.1902, Qupperneq 38
45 uppi um hábjartan dag—engu betri afturgöngur en Þórólfur heitinn bægifótur forSum úti á Islandi? Eg minnist nú þjóðsögunnar alkunnu um þaS, sem Gretti hinum sterka varö að bana í Drangey á SkagafirSi. Fóstra Þorbjarnar önguls, karlæg kerl- ing, lét aka sér til sjávar. Þar í flæSarmálinu varS fyrir henni rótartré eitt, all-mikill rekadrumbur. Eftir aS telgdur hafSi veriS aö fyrirmælum hennar flatvegur á einni hliS þess tók hún kníf og reist rúnir á rótinni, rauS í blóSi sínu og kvaS yfir galdra. Og er hún svo hafSi gengiS öfug og andsælis um tréS meS mörgum römmum uminælum, lét hún hrinda því á sjó út og mælti svo fyrir, aS þaS skyldi reka út til Drangeyjar og verða Gretti aS dauSameini. Þetta varS aS áhríns- orSum. TréS rak út til eyjarinnar. Þeir bræður Grettir og Illugi fundu þaS liggjanda fyrir neSan bjargiS, er þeir næsta dag voru þar í eldiviSarleit, og þá sagSi Grettir: ,, Ilt tré ok af illum sent“—, j spyrndi viS því fæti, kastaSi því í sjóinn og baS bróS- ur sinn varast aS bera þaS heim. En seinna slysaSist þó þræll þeirra til þess aS hirSa tréS og stritaSi því heim til skála. Og þá voru augu Grettis svo haldin, aS hann gætti þess eigi, hvaSa tré þetta var. Hann greip öxi og hjó til trésins í því skyni aS sundra því, en öxin snerist flöt og stökk af trénu í fót hans, svo aS í beini stóS. ÞaS sár VarS síðar banvænt; og er hann var í því ástandi, að fram kominn, tókst fjand- manni hans loks aS vinna á honum. — Skólagengnu mennirnir, sem koma hingaS frá Islandi eftir aS þeir hafa gert sig þar ,.ómögulega“, geta veriS meinlaus strandrek. En þegar einhver slíkur fer að ráSi sínu eftir aS hingað er komiS eins og ,,Dagskrár“-maSur- %
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178

x

Aldamót

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Aldamót
https://timarit.is/publication/250

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.