Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.1914, Qupperneq 83

Andvari - 01.01.1914, Qupperneq 83
Bréi' í'rá Baldvin Einarssyni. 79 landbúnaði ydr höfuð; þetta allt sýndist að leyfa okkr að álykta, að þótt landið hefði á seinni öldum töluvert gengið af sér, mundi enn margt bæta mega af því, er þar tíðkast, og að velmegun mundi verða meiri og almennari, et al- menníngr i'engi grundaða þekkíngu á húnaðarháttum og þvi sem þar að lýtr. Enn l'remur þóttumst við hafa tekið eptir, að þenking- arháttr landsfólksins hefði töluvert umbreytst, síðan kaup- höndlanin var leyst, einkum nálægt hinum stærri kaup- túnum, al' umgengni við útlendskan kaupstaðaskríl, og þykjumst við sjá ofan á, að þessi breytíng heldr muni hneigjast til hins verra, ei' ekki er leitast við í líma að bægja stefnu hennar til hins betra, með því að sýnamönn- um ofan á það, að það er ekki allt gull sem glóir, eða með öðrum orðum, að fátt ai' því sem tíðkast i kaupstöð- um er hentugt í'yrir almúga, en margt þar á móti yfrið skaðlegt, og á hina síðuna með því að benda mönnum til þeirrar atorku sem maðr verðr var um(!) lijá útlendum, og gefa nákvæma útlistun yfir allt hvað þarað lýtr, hvar- við einhverjir með tímanum kynnu að uppörfast til írekari framkvæmda og stærri fyrirtækja en nú tiðkast i landinu, hvar slíkt er bundið vanaleysisins og þekkíngarleysisins íjötrum. Við vissum að gott barnauppeldi og uppi’ræðíng er sá óbrigðulasti grundvöllr fyrir velgengni og farsæld einstakra manna og heillra landa, en við þóttumst iíka vita, að þetta væri ekki allri alþýðu svo ljóst sem skyldi, og mundi henni meira bagga vanþekkíng en viljaleysi til að uppala niðja sína vel; við héldum þess vegna, að það mundi því nauðsynlegra að gefa henni góðan leiðarvísir til þess, sem engir almúgaskólar eru til í landinu, og ekki eru líkindi til, að þeir nokkurntíma verði stiptaðir. Við héldum nú, að ef það auðnaðist að útbreíða betrí- þekkingu um þetta á meðal almúgans, þá mundi velmeg- unin verða meiri og almennari á góðu árunum, hallærin minna mannskæð, og fólksfjöldinn, sem nú er orðin(n) svo mikill sem þá hann hefir verið mestr síðan pláguna stóru — ekki bera landið ofrliða, þó hann*) yxi meira. *) 1 handr. hún.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.