Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2000, Page 131
Valdimar Briem
hans „í austri rís upp ársól skær“ (Sb.nr. 148), en hann er eigi að síður með-
al bestu sálma vorra. Aldrei gleymi ég því, þegar afi minn hóf lesturinn
snemma á páskadagsmorgni með þessum sálmi.
Tæplega er hvítasunna haldin kristilega hér á landi án þess að syngja „Skín
á himni skír og fagur“ (Sb. nr. 171).
Sjaldnar en hitt er barn skírt án yfirsöngs með orðum sr. Valdimars. Hann
á 3 skírnarsálma í Sálmabókinni (251, 252 og 253), hvern öðrum betur fall-
inn til sinna nota. Einn þeirra er að vísu eldri sálmur, sem hann endurkvað
og umbætti.
Við fermingar hefur sálmur hans (þýddur), „Lát þennan dag, vor Drott-
inn, nú oss dýran ávöxt færa“ (Sb.nr. 256) verið ómissandi. Og svo er enn.
Þá er ótalið það, sem sótt er til þessa skálds í sambandi við dauðsföll og
útfarir. f minningargreinum um látna menn hefur ekki önnur tilvitnun oftar
sést en þessi:
Far þú í friði,
friður Guðs þig blessi,
hafðu þökk fyrir allt og allt.
Þetta eru einföld orð (Sb.nr. 270). En þau hæfa í mark. Og þau eru dæmi um
þá snilligáfu sr. Valdimars að hitta í hjartastað með eins hógværum, hljóðlát-
um hætti og hugsanlegt er og af dæmafáum næmleika á það, hvernig sú til-
finning, sem engin orð fá rúmað né skilað, getur helst fengið mál. Ef orð
megna að segja eitthvað í slíkum sporum verða þau einföld og jafn nærtæk
og eðlileg á vörum spekings sem fávitrings.
Þessar ljóðlínur eru svo „hversdagslegar" sem verða má. Eins og sorgin
raunar er og mannleg hjartaslög, almennt séð. En það er heil, mennsk dýpt í
ómi þessara orða og hnitmiðun í látleysi þeirra, sem fer ekki framhjá þeim,
sem þurfa á þeim að halda.
Hér er komið í námunda við megineinkenni á sálmum síra Valdimars.
Ég nefndi áðan áramótasálminn „Nú árið er liðið í aldanna skaut“. Hann
er gott dæmi um það, hve höfundur hans er næmur og nærfærinn, þegar hann
mælir í orðastað annarra í tilteknum aðstæðum. Hann veit, hvað kristnum
manni er eðlilegast að hugsa og láta í ljós, þegar ár er kvatt og nýju heilsað.
Það er ekkert flug í þessum sálmi, ekkert skrúð. Hann leiftrar ekki, svífur ekki
á glæsifjöðrum eins og sálmur síra Matthíasar „Hvað boðar nýárs blessuð sól“.
Hann er auðmjúkur í hugsun og orðavali. Valdimar leiðir mann fyrir auglit
129