Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.09.2012, Qupperneq 154

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.09.2012, Qupperneq 154
Gremjan stendur vörð um sjálfsvirðinguna Jeffrie G. Murphy (1940-) er bandarískur réttarheimspekingur og hefur verið einn af þekktustu gagnrýnendum fyrirgefningarinnar um árabil.33 Á fimmtán ára tímabili hefur hann fágað rök sín og skoðanir en áhugi hans á efninu vaknaði er hann vann að rannsóknum sem tengdust refsingu og hefnd. I skrifum sínum hefur hann ekki síst tekist á við skoðanir Josephs Butler og lengst af verið honum sammála hvað snertir skilning á íyrir- gefningu sem því að láta af tilfinningum gremju og haturs. Á sama hátt og Butler áleit að gremja eigi sér siðferðilegar orsakir, álítur Murphy að fyrirgefning geti aðeins átt sér stað af ríkum siðferðisástæðum.34 Nálgun Murphys á meira skylt við siðfræði Immanúels Kant en afleiðingasiðfræði Josephs Butler sem fjallað var um hér að framan. Segja má að Murphy sé á svipuðum slóðum og Nietzsche sem beindi kastljósinu að fórnarlömbum svívirðingar og benti á að fyrirgefning af hálfu þeirra væri tákn um veik- leika. Þennan skilning þróar Murphy áfram í sínum skrifum sem hverfast um hugtökin sjálfsvirðingu og mannhelgi í hnotskurn má segja að Murphy sé sammála Butler að miklu leyti hvað siðferðilegt gildi gremjunnar áhrærir en vilji breikka þá mynd sem hann dregur upp og gera einstaklingnum hærra undir höfði.35 Gremja, allt frá réttlátri reiði til réttláts haturs, hefur ekki aðeins það hlutverk að standa vörð um siðferðið og reglur samfélagsins almennt, eins og Butler heldur fram, skrifar hann. Hún er ekki síður nauðsynleg sem vörn fyrir mann- helgi og sjálfsvirðingu persónunnar. Meginstaðhæfingu Murphys í þessu sambandi, sem ber sterkan keim af skoðun Nietzsches eins og áður segir, má orða svo: Manneskja sem ekki upplifir gremju eftir svívirðingu eða misrétti gagnvart sér eða öðrum, manneskja sem fyrirgefur of fljótt, hefur ekki nægjanlega sjálfsvirðingu.36 Með þessum orðum vill hann draga athygli að einstaklingnum og ekki aðeins samfélaginu líkt og Butler gerði. Siðferðið 33 Ann Heberlein, Kránkningar och fórlátelse. En etisk studie med hánsyn till fórestállningar om ojfer, fórövare, skuld och ansvar, Stockholm: Thales, 2005, bls. 72-73. 34 Jeffrie G. Murphy & Jean Hampton, Forgiveness and Mercy, Cambridge: Cambridge University Press, 1988. Til að útlista hverjar þær ástæður væru setti Murphy fram lista með fimm röksemdum sem hver um sig gæti réttlætt fyrirgefningu. Þann lista endurskoðaði hann síðar. Hér verður ekki gerð grein fyrir þessum röksemdum, þar sem það fellur utan þess sem greinin hverfist um, en látið nægja að benda á það atriði sem Murphy hefur haldið nokkuð fast við frá upphafi sem er réttlætanleg gremja. 35 Jeffrie G. Murphy & Jean Hampton, Forgiveness and Mercy, bls. 16. 36 Jeffrie G. Murphy, „Forgiveness and Resentment", Midwest Studies in Philosophy 1982:7, bls. 504-505. 152
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.