Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1960, Blaðsíða 298

282
NB gardur proprié est bilur, hine gardavedur, biliavedur,
hann rekur å garda o: bilie.
Eg tvila med Dativo, so sem: Jaad er ecki ad tvila Javi.
a mille (per Ellypsin pro Jaess å mille) Stundum. I Jaess stad
bruka Sunnlendsker giarnan, sierdeiles i Årness Syslu og jaar um
kring, jamott, rectius jamnott sive jaf nott, sem Jjo eigenlega
Jayder: ems fliott, epter hendenne, og i Jaeirre meining brukast Jaad
hier vestanlands.
dulitid, dålitid.
Druckur (per metonym: mater:) Syra.
Bl and a, druckur o: vatnsblondud Syra.
Her javert å mote kalla Sunnlendsker Syruna blondu, enn
blonduna Druck.
i midiltid, i milletid (i midlertid).
Spraka, Spreke, flydra, heilagfiske (Eigenlegahelld eg Spraka
sie Små flydra, her fiskast og giarnan meir af Javi, enn hinu stora).
harda-torf, mor (So kallad til adgreiningar frå Sverde, sem
og so er elldevidar torf, hier brukanlegt, enn ja ad er ei eins hårdt og
mor, Javi Jaad er rett almennelegt myrartorf, rist eda stungid; og af
javi grasrotin fylger med, jaå kallast jaad Svørdur).
hof, veitsla.
To kadall, Strengur (ex Dan: Tov),
kane askur.
uxe gelldneyte.
kålfur, Jaetta ord brukast hier ad visu i eigenlegre merkingu,
Sed Sensu latiore Jayder jaad og so her å Vestf iordum naut, o:
fullordna Uxa og gradunga. NB. Jaesse merking ordsins kålfur er
innkominn af jaeirre Superstition, ad Jaad er halldid odæde ad nefna
å Sio naut (edur onnur ord sem Illhvele eru vidkennd) ja vi Jaeir
hallda ad Nauthvelid korne jaå og grande Skipe jaeirra, Jaessvegna
må alldrei å Sio nefna nautin nema Kålfa, og jaar af er jaad ordid
ad almennelegu måle.
haf-matur, hvita, Sponamatur, so sem Skyr, grautur og Jaess-
hattar fæda.
hræed mitt vox blandit: vulgo usitata, mædurnar åvarpa
soleidis jafnvel sin eigin born.
kvad, so sem hann kvad vera daudur, hann kvu vera daudur
(segia sunnlendsker sed pravé).