Tímarit Hins íslenzka bókmentafélags - 01.01.1888, Qupperneq 120

Tímarit Hins íslenzka bókmentafélags - 01.01.1888, Qupperneq 120
120 miður fara. Opt minnist hann á safn sitt til orða- bókar yfir skáldamálið íslenzka, og segir Rask, hvað því líði, og sendir honum sýnishorn af því 4. ágúst 1832 (stafinn n). Sömuleiðis skýra brjefm frá störf- um Sveinbjarnar að útgáfu Fornmannasagna og hinni latínsku þýðingu þeirra, o. fl. Hann heldur með Rask í ritdeilunni við Baldvin1. Frá Magnúsi Stephensen konferensráði í Viðey eru 6 brjef til Rasks i safni bókmentafjelagsins, hið fyrsta dags. 4. marz 1824, en hið síðasta 18. ágúst 1829. Brjefin eru vinsamleg, og sjest á þeim, að þeir hafa sent hvor öðrum bækur. Hefir Magnús Stephensen sent Rask Klausturpóstinn og fleiri af ritum sínum, en Rask honum aptur á móti ýmsar bækur og rit eptir sjálfan sig. í brjefi dags. 4. marz 1829 afsakar Magnús við Rask, að hann hafi sagt sig úr bókmentafjelaginu, vegna þess að uppá- 1) þó að það lítið koaii þessu máli við, get jeg ekki stillt mig um að setja hjer einn stuttan kafla úr brjefi Sveinbjarnar til Rasks, dags. 4. ágúst 1832, því að hann lysir svo vel fyndni Sveinbjarnar og orðheppni. þaö sumar var hjer á ferð dansk- ur guðfræðingur, Muller að nafni. Skrifaði hann síðan um land vort, þegar heim kom, og eru „Athugasemdir hans um ís- lendinga, einkum í trúarefnum“, þýddar í Fjölni, 1. árg. bls. 32—47. Sveinbjörn getur þess, að Múller hafi komið að Bessa- stöðum, og tali skiljanlega íslenzku en ekki lýtalaust. Síðan segir hann : „Hann (0: Múller) brúkaði einu sinni orðið ,skáld‘ karlkennt. Jeg leiðrjetti hann. Honum þótti kynlegt, að skáld skyldi vera hvorngskyns, og sagði, að þar af mætti sjá, að á íslandi mundu fá skáld verið hafa. Jeg bað hann gæta sín, og spurði, hvort hann hjeldi, að í Danmörku mundi verið hafa fátt af „mennesker11 og „fruentimre“.“ J>að lítur annars svo út sem þessi röksemd Sveinbjarnar hafi ekki sannfært Múller, þvi að í „Athugasemdum“ sínum um íslendinga, þeim sem fyr var getið, kemst hann þannig að orði: „f>að sem er sjaldgæfast á íslandi, er fegurðartilfinning og skáldskaparlist11 (Fjölnir, 1. árg., bls. 37).
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128

x

Tímarit Hins íslenzka bókmentafélags

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Hins íslenzka bókmentafélags
https://timarit.is/publication/228

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.